Ledende innen franchisekunnskap siden 1987 - Ring 9201 2000
Skjermbilde 2018 06 04 Kl. 13.38.55

Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sikre tryggere arbeidsforhold for franchisetakere og ansatte i franchisevirksomheter

Partiet Rødt og LO har i årevis arbeidet for å sikre franchisetakere og ansatte hos franchisetakerne rettigheter i franchisegiver selskapet.Skjermbilde 2018-06-04 kl. 13.38.55
Her er min vurderinger til forslaget:
Les forslaget her

Kommentarer til Representantforslag 204S (2017-2018)
Franchiserådgiver Børge Nilssen

Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes har fremmet et forslag om å sikre tryggere arbeidsforhold for franchisetakere og ansatte i franchisevirksomheter.Den viktigste konsekvensen av deler av forslaget er sammenblandingen av ansvaret mellom franchisegiver og franchisetaker ved pålegg om delt arbeidsgiveransvar.Grunnlaget for franchise er to parter som arbeider sammen innenfor tydelige rammer med grunnlag av sine egne ressurser. Energien i ønsket om å drive sin egen virksomhet er motoren i franchise, som i delingsøkonomien.

Entreprenørskapet i Norge er stort, men mangel på systematisk og metodisk anvendelse av bl.a. franchisemetoden medfører at vi ikke makter å bygge de store internasjonale suksesser.

Som alle andre metoder har franchise også behov for tydeliggjøring.

Som rådgiver innen bruk av franchisemetoden siden 1987 ser jeg behovet for tydeligere juridiske definisjoner som sikrer en bedre balanse mellom franchisegiver og franchisetaker. Tendensen er bl.a. detaljstyring som fjerner franchisetaker opplevelse av å drive eget.

Derfor støtter jeg fult ut arbeidet som skjer i EU og mener Norge bør delta i dette arbeidet fremfor å «snekre» sammen særnorske lover for en internasjonal anerkjent forretningsform.

Fakta:

Franchise er et samarbeid mellom to selvstendige parter, franchisegiver og franchisetaker. Begge parter driver sitt eget eide juridiske selskap, vanligvis AS.Franchisegiver eier, utvikler, bygger ut og kvalitetssikrer et helhetlig konsept for etablering og drift av lokale enheter, franchiser.
En franchisetaker er en person som ønsker å drive egen lokal virksomhet og har de nødvendige kvalifikasjoner, ressurser og egenskap som skal til for å kunne lykkes.
Franchisegiver er forpliktet til, gjennom opplæring og trening, sette franchisetaker i stand til å etablere og drive innenfor rammene av konseptet.

Franchisemetoden gir to typer personer eller virksomheter muligheter:

  • Personer og virksomheter med gode helhetlige utprøvde konsepter mulighetene til å ekspandere med investeringene fra lokale franchisetakere
  • Personer eller virksomheter som ikke har eget konsept kan likevel drive sin egen lokale virksomhet med betydeligere lavere risiko på grunnlag av rettighetene til franchisegivers konsept, kunnskapsoverføring og støtte.

På denne måten har bruk av franchisemetoden mange store og små virksomheter og dermed tusener av arbeidsplasser og er en betydningsfull forretningsmetode på alle kontinenter.

Intensjonalt har vi i dag alt for få franchisekonsepter som er etablert intensjonalt, spesielt sammenlignet med Sverige og Danmark.

Arbeidet i EU
Europa-parlamentet vurderer franchising en attraktiv forretningsmodell, men ser blant annet følgende feil i dagens praksis og rammer for franchising:

Franchising står i dag underkant i EU, som bare representerer 1,89 prosent av bruttonasjonalproduktet, i motsetning til 5,95 prosent i USA og 10,83 prosent i Australia. 83,5 prosent av EUs franchiseinntektene er konsentrert i bare syv EU-medlemsstater.

Allerede i 1990 satte EUs gruppeunntak for franchising en tydeligere ramme omkring franchise. Sannsynligvis vil lovgivningen i EU igjen sette rammene. Mitt inntrykk er at EU virkelig ønsker at franchisemetoden skal være den unike muligheten til å skape nye arbeidsplasser for både franchisegivere og franchisetakere som den er.  Hvis den benyttes med riktig motivasjon. Til det er det behov for tydeligere juridiske rammer.

Som franchiserådgiver støtter for de nøkkelpunkter som kommer frem i EUs utredninger:

  • Påpeker mangelen på en felles europeisk definisjon av franchising.
  • Et viktig trekk ved et franchiseforhold at det er et kontraktsmessig forhold som inngås frivillig mellom fysiske eller juridiske personer som er juridisk og økonomisk uavhengige av hverandre. Under kontraktsforholdet gir franchisegiveren franchisetaker rett til å drive franchisegiverens franchiseformel, navn og varemerker.
  • Den fragmenterte og ikke-harmoniserte karakteren av franchiselovgivningen i EUs medlemsstater – og dermed mangelen på harmoniserte europeiske rettsstandarder – skaper barrierer og kan fraråde både franchisegivere og franchisetakere å utvide sin virksomhet over landegrensene. og
  • Eksisterende nasjonal lovgivning fokuserer ofte på franchisegiverens opplysningsforpliktelser i forhandlingsfasen, mens lovgiverens fokus bør være bredere og omfatte ulike andre problemer (f.eks. Salg på Internett, ikke-konkurranseklausuler).

For å realisere det fulle potensialet i denne forretningsmodellen mener Europaparlamentet at blant annet følgende tiltak er nødvendige, særlig med sikte på å beskytte (potensielle) franchisetaker.

  • Lovgivningen er nødvendig for å balansere franchisegivers og franchisegivers rettigheter og forpliktelser, herunder: (i) klare, korrekte og omfattende forpliktelser om forpliktelse til franchisegiver (ii) innføring av en avkjølingsperiode før signering av franchiseavtalen og (iii) inkludering av klart formulerte og rimelige klausuler angående e-handel / online salg, konkurranseforpliktelser, konfidensialitet etc. i franchiseavtalen mv.
  • EU-kommisjonen bør åpne en offentlig konsultasjon for å få informasjon om den virkelige situasjonen for franchising. EU-kommisjonen bør også utarbeide utkast til ikke-lovgivningsmessige retningslinjer som reflekterer beste praksis for franchising i detaljhandel, særlig i forhold til de nyeste teknologiske og markedsutviklingene, som for eksempel Internett-salg.