Ledende innen franchisekunnskap siden 1987 - Ring 9201 2000
IMG 1270

Misfornøyde franchisetakere?

Oppslag i DN13.10.18

Oppslag i DN13.10.18

Dagens Næringsliv har siste uke i en rekke artikler påpekt at Remakjøpmenn er misfornøyde. Misnøyen hos de fire kjøpmenn er forskjellig. Et flertall av disse er skuffet over at de ikke får franchiseavtale for nye 5 år og en er ikke fornøyd med at hun ikke tjente penger og måtte avslutte. Videre skriver DN at «nesten hvert fjerde selskap som drev Rema-butikk gikk med underskudd i fjor».

Det er lenge siden jeg som avisleser tror at alt som skrives er sant. Negative nyheter skaper store overskrifter og slike forsider fanger oppmerksomhet. Likevel skjærer det i mitt franchisehjerte hver gang franchise fremstår med negativt fortegn.  Kan det være noe i kritikken fra de som står frem, eller er det bare svartmaling fra journalister.

Dagligvarehandelen i Norge ble på 80 tallen snudd opp ned ved at herrene Odd Reitan, Stein Erik Hagen og Per Erik Burud, alle kjøpmanns sønner, snudde opp ned på maktforholdet ved å etablere lokale butikker under varemerkene Rema, Rimi og Kiwi. Butikkene var drevet av lokale kjøpmenn, franchisetakere. De tre herrer etablere tydelige og enkle konsepter med kjente merkevarer til betydelig lavere priser, tilbud som forbrukerne omfavnet og fortsatt nyter stor glede av. I dag er det 3 store aktører som deler dagligvaremarkedet mellom seg. Disse tre. NorgesGruppen, Coop og Rema har full kontroll på sine verdikjeder som går helt tilbake til produsenter og importører. De har sine egne logistikk systemer som bringer varene frem til butikk eller helt frem til forbruker. De har sentrale enheter som frigjør kjøpmannen fra flere og flere oppgaver og de knytter forbrukerne til seg ved bruk av teknologi og lojalitetssystemer. De har franchisetaker eller butikksjefer som kjøpmenn som har ansvaret for å skape fornøyde kunder og lønnsomhet.

Resultatet av dette er at kjøpmannens rolle i verdikjeden er vesentlig endret. Kjøpmannen (butikksjefen) har ansvar og risiko for daglig drift, personale, svinn og tilslutt totalresultatet. Hovedkontoret setter rammene og systemer og følger opp både gjennom region- og distriktsrepresentanter.

Alle de tre aktørene har innslag av selvstendige næringsdrivende i butikkene, Rema med et rendyrket franchisesystem, Norgesgruppen med egeneide enheter, «franchiselight» i Kiwi et system hvor butikksjefen får bonus og samarbeidsavtaler med lokale kjøpmenn og Coop med sitt forbrukereierskap, franchiseavtaler med oppkjøpte ICA butikker.

Konkurransen er beinhard, alle skal være den billigste og marginene er mindre og mindre, men oppveies på toppen av de totale volumer i morselskapene.

Hvordan slår dette da ut for den enkelte franchisetaker i Rema?

  • Konkurransen mellom de tre aktørene har medført overetablering og press på marginer. 
    Rema modellen, som har skapte og skaper millionærer, forutsetter et salgsvolum på 60 mill eller mer.
    Overetableringer, internt i Rema og totalt hos alle aktørene, betyr at markedsgrunnlaget for den enkelte butikk er mindre og det er derfor tøffere å oppnå nødvendig volum
  • Behovet for nye kjøpmenn er stort
    Det er i dag ikke lett å rekruttere franchisetakere og Rema har startet sin egen talentskole og finner kandidater. Jeg er ikke sikker på at rekruttering på denne måte får frem nødvendig forståelse for det å drive egen virksomhet, Disse får muligheten til å starte egen butikk med en begrenset risiko, egenkapital.
    Det er det ikke mange andre som får, de må gå «all in». Eksemplet fra Bergen med damen som ikke lykkes underbygger dette.
  • Innføring av teknologiske verktøy 
    I arbeidet med å senke kostnader overtar teknologiske verktøy flere av butikkens oppgaver. Innføringen av disse belastes den allerede pressede utgiftssiden i butikken og kan bare kompenseres gjennom mindre utgifter til lønn.
  • Evig oppstartsfase
    Dette medfører at den kjøpmann som ikke ønsker eller orker alltid å være i «oppstartsfasen», dvs legge med 100% av sin energi, som alle som starter for seg selv må gjøre en lenger periode, blir erstattet med nye krefter. De franchisetakere i Bergen som ikke fikk nye avtaler, underbygger dette.
  • Unne og beundre holdningen er svakere
    Odd Reitan skapte en fantastisk modell med ideelle holdninger til kjøpmannsrollen. Spørsmålet er om dagens kamp om både være størst og billigst i dagligvarehandelen gir rom for Kjøpmannen, franchisetakeren i Rema?

Børge Nilssen oktober 2018