Ledende innen franchisekunnskap siden 1987 - Ring 9201 2000

Den moderne kjøpmann II

I forrige artikkel skrev jeg om den moderne kjøpmann i et kjedesystem.

Nå er det jo slik at ikke alle kjøpmenn, selv de moderne, er fornøyd med å være sisteledd i en kjede. De vil mere. Etter mine oppfatninger kan disse inndeles i få enkle kategorier:

De som tar gevinst og investerer i eiendom eller ny kjøpmannsvirksomhet.

Denne typen er det flest av. De er andre, tredje eller fjerde generasjons kjøpmann og selger virksomheten til en kjede, beholder eiendommen(e) og blir investor og kapitaleier. Noen av disse investerer i ny handelsvirksomhet. De to store aktørene Haakongruppen (i dag ICA) og NKL´s oppkjøpsraid på 90 tallet skapte en rekke multimillionærer rundt om i Norge. Mye av disse pengene ble plassert i eiendom, men også i ny handelskonsepter. En av de mest profilerte av disse er Stein Lande som med verdier fra familiens møbelvarehus og kjøpesenterprosjekt i Haugesund har etablert seg stort innen tekstil med Conseptor ASA, kjedene Lene V og Solid. Conseptor har på kort tid blitt et internasjonalt børsnotert selskap, bygget på lokal kunnskap om tekstil og handel og med kapital fra tidligere lokal handelsvirksomhet. Et særtrekk ved denne type utvikling er at det skjer meget raskt, i løpet av noen få år. Mens det tidligere grunnlaget tok flere generasjoner å bygge opp.

De som starter sin egen kjede.

Noen kjøpmenn etablerer en butikk og vokser med denne. Dette er i dag grunnlaget for de fleste vellykkede kjedene i dag, enten de er filial- eller franchisesystemer. Vi har alt for lett å glemme at alle store kjeder starter med en lokal enhet. Dette gjelder ikke minst Dressmann. Frank Varner åpnet sin første butikk på Grunerløkka 1962. Forøvrig den butikken jeg kjøpte min første dress for egne tjente penger. (Den første fikk jeg av min far til konfirmasjonen). Dressmann konseptet gikk utenlands i 1995 med sin første butikk i Riga. I dag har Dressmann butikker i Norge, Island, Sverige, Finland, Tyskland og Danmark og Latvia. Grunderen har gått bort og hans sønner forvalter og videreutvikler gruppen på en imponerende måte. Herrene Stein Erik Hagen og Odd Reitan omstrukturerte norsk dagligvarehandel på åttitallet. Ingen av de tre nevnte grundere har bygget sin virksomhet på grunnlag av kapital, men på grunnlag om å tilfredstille kundenes behov på en lønnsom måte, for kunden, for butikken og for eieren til konseptet. I ettertid er ikke minst politikere og andre forståsegpåere i harnisk at det å bli milliardærer på et slikt grunnlag. Mange av morgendagens kjeder drives i dag som en enkel eller noen få lokale enheter et sted i landet. Disse kjøpmennene eller grûnderne har ambisjoner om å vokse. Noen av disse ønsker å ha full egenkontroll gjennom å eie alt selv, filialdrift og andre ønsker å samarbeide med andre selvstendige, franchisedrift. Det er vanskelig å spå om hvilke som kan få samme dimensjonene som de tidligere nevnte, men det er mange som, spesielt innen faghandelen, ønsker å omstrukturere.

De som driver flere konsepter lokalt.

På mange steder i Norge har vi hatt og har familier som har etablert seg som rene handelshus innen flere bransjer væreiere, også kalt  nessekonger. Starten var ofte knyttet til å dekke mest mulig av de behov det lokale eller regionale marked hadde behov for. Utviklingen i varehandelen har rammet også disse. I dag er det tredje- eller fjerdegenerasjonsdrivere. De fleste av disse driver flere enheter, i kjedesystemer, medlemskjeder eller som franchisetaker. Rollen til denne type kjøpmann er noe uklar. De må forholde seg til mange forskjellige konsepter, hver enkelt av disse med forskjellig arbeidsdeling og systemer. Skal denne type kjøpmenn ha berettigelse, i tillegg  kapital og lokal markedskunnskap, må de kunne synliggjøre stordriftsgevinster i form av mer effektiv drift. Gode eksempler på dette er finner vi Handelshuset Meyer i Mo i Rana. Journalisten Jacobsen har skrevet Meyer familiens bok til 150 års jubileet. Fra boken kan vi lese ”Historien startet med  L. A. Meyer som var gift to ganger og hadde femten barn. Men han hadde ikke noe godt forhold til ungene sine. Mange av dem flyttet også så langt unna de kunne komme: Normann til Sør-Afrika. Andre dro til Cuba, Canada og Danmark. Hans Abraham var igjen – og ble nærmest tvunget til å overta firmaet. Hans A. Meyer var svært interessert i samfunnsspørsmål, var Nord-Norge-patriot av rang og korresponderte både på fransk, engelsk og tysk. Han sloss for Nordlandsbanen og skogsaken, et nordnorsk universitet og samlet gjenstander som senere dannet grunnlaget for Rana museum. Det ulykksalige var Helgelands Privatbank AS, som Hans A. Meyer stiftet. Da den holdt på å gå overende tappet Hans Meyer både forretningens og broren Carstens konti for å redde banken. Familien overveide sterkt å gå til rettssak etter de mange skjulte disposisjonene etter at tapet var et faktum. Carsten Meyer fikk oppdraget med å berge forretningen. Det skulle ta mange år – og det var ikke før firmaet fikk erstatning fra jernbanen, som isolerte forretningen i Moholmen, at firmaet var berget. Da svigersønnen Arne Rimer kom med nye tanker om å flytte fra Moholmen og bygge nytt i sentrum for å møte behovet etter at jernverket kom, sa Carsten Meyer nei. Men Carsten Meyer berget firmaet – Arne Rimer førte det videre. Arne Rimers innsats besto blant annet i å bygge landets første «Department Store». Når det gjelder fjerde (Ørjan Rimer) og femte (Carsten Rimes) generasjons ledere i Meyer-dynastiet, kan Tor Jacobsen konstatere at de hele tiden har ligget i forkant av utviklingen.” I dag er Meyerfamilien eier i Amfi kjøpesenter og driver en rekke konsepter.