Innlegg merket ‘HTH’

Inntrykk fra dansk franchise

Danske Franchise Forening DFF gjennomførte sin årlige konferanse i april 2010 og vi ser på noen av innleggene fra konferansen.

HTH Kjøkken franchiseutvikling

HTH, dansk kjøkkenprodusent (i dag en del av Nobia konsernet som også eier Sigdal, Norema, Marbodal og Myresjökök) var en av første til å ta i bruk franchisemetoden,  tidlig på 80 tallet og med stor suksess. Ved å benytte en effektiv arbeidsdeling mellom fabrikk, franchisetaker og franchisegiver  skapte franchisekonseptet virkelig effektivitet i distribusjon og salg av kjøkkenløsninger. Dette ble også modell for Hov Dokka som noen år hadde et vellykket franchisesystem.

Det var derfor meget overraskende å se adm.dir Henrik Kraup Jørgensens innlegg, referert her ved enkeltutsagn, på dansk:

Trods mange års gode erfaringer med franchise butikker tog vi en ny strategisk beslutning:

Vi ville selv stå for driften af hovedparten af vores butikker i Danmark!

Hvorfor:

  • Samarbejdet mellem franchisegiver og franchisetager var blevet uholdbart
  • For lange beslutningsprocesser gav for langsomme reaktioner på et marked i kraftig forandring
  • Vi følte, at vi havde mistet kontrollen med vores egen fremtid!

Vi ønskede at tage et større ansvar selv!

Hva fikk vi ut av det?

  • Store investeringer og større omkostninger
  • Organisation
  • Stigende arbejdsbyrde
  • Timingen…
  • Stemning og kultur på godt og ondt

Men vi fikk også:

  • Ny og tidssvarende forhandlerkontrakt med de tilbageværende franchisetagere
  • Hurtig reaktionshastighed
  • Ensartethed
  • Opdaterede udstillinger
  • Markedsføring og udstillingmatcher hinanden
  • Konceptstyring
  • Rettidig omhu via indsigt
  • Ny aggressiv organisation
  • Sparer tid
  • Norge og Sverige kommet op i gear
  • Indtjeningspotentiale

Og ikke mindst:

  • Markant bedre føling med vores KUNDER!

Kommentarer fra Børge Nilssen:

Vi har sett dette tidligere. Organisasjonen og eierne endrer seg og de grunnleggende ideene og kunnskap om franchisemetoden har gradvis blitt borte. Dette resulterer i:

  • Franchisegiver mangler styring av konseptet og forståelsen av rollene i et  franchisesystem. Nye ledere kan ikke franchise og faller tilbake til forhandler- kundetankesett.
  • Franchisetakerne tar over initiativet
  • Franchisegiveren må forhandle seg til videreutvikling av konseptet og ikke minst gjennomføring av markedsføringstiltak og kampanjer.
  • Franchisegiveren mister kontrollen og tar over eirskap og driften selv.

De argumentene Jørgensen benytter for å forvare egeneid drift er på mange måter argumenter de samme som gode franchisesystemer benytter for franchisemetoden. Til HTHs forsvar må sies at sjelden har vi sett større endringer i eierstrukturer og da sannsynligvis også ledelse. Vi har sett det i Shell, i ICA Norge Norge og vi vil helt sikkert til å se det igjen.

Kapitalfondenes syn på franchising

Et av innleggene var fra Axcel, et dansk kapitalfond med forvaltningskapital på 6.6 mrd, og som har investert flere franchisekonsepter. Jeg gjengir her noen av synspunktene fra innlegget:

1. Generelle fordeler og ulemper ved egne butikker vs franchising- set fra konsepteier (og kapitalfond)

Fordeler Ulemper
Egne butikker
  • Sterkere operasjonell, taktisk og strategisk implementeringskraft gjennom hele verdiskjeden til butikk
  • Sikrer hurtig ekspansjon hvis midlene er tilstede
  • Sikre “flagship” butikker- som isolert sett er urentable
  • Sikre full avanse-  inkl butikknivå
  • Generell kunnskaps-innsamling og mulighet for “test-lab” for nye konsepter
  • Full operasjonell risiko
  • Investeringer
  • Daglig drift
  • Markedssvingninger
  • Risiko for manglende lokal tilpasning
  • Betydelig kapitalbinding i husleiegarantier, inventar etc
  • Krever betydelig egen retailorganisasjon
  • Til tider vanskelig å ivareta produksjon/wholesale/ og retail kunnskap og holdninger i en virksomhet
Franchise
  • Lokalt entreprenørship- “intet slår lokalt eierskap
  • Franchisetakere holder konsepteier “på tærne”
  • Høy avkastning på investert kapital drevet av forholdsvis liten kapitalbinding
  • Lavere operasjonell risiko
  • Hurtig ekspansjon hvis konseptet er bevist
  • Konsepteier beholder fokus på produksjon/wholesale/branding
  • Mindre gjennomføringskraft i verdikjeden- og vanskeligere å endre strategisk retning
  • Tid som benyttes på “partner management” i stedet for å utvikle konsept og drift
  • Lavere utrullingstempo i krisetider og i “nye” konsepter som skal bevises
  • Butikkavansen ligger hos franchisetakeren

2. Kapitalfondene er særlig oppmerksom på en faktor:     Avkastning på investert kapital

Dette bildet illusterer på en god måte avkastningsmulighetene, rett og slett på grunnlag av at det er to parter som investerer og deler både risiko og avkastning. Det er franchising. Skal dette være interessant for kapitaleierne må konseptet være attraktivt for forbrukerne og samarbeidet være holdbart, ellers vil det smuldre opp når nye eiere går inn for å videreutvikle.