Innlegg merket ‘organisasjonsform’

Franchisesamarbeid, fem hypoteser og påstander

På Virkes Handelskonferansen 2011 hadde jeg gleden av å kunne legge frem fem hypoteser om hvorfor franchise er en god metode. Mine fem hypoteser var underbygget med noen påstander, og REMA 1000 ved regionsdirektør i Oslo Per Åge Dahl, la frem REMA 1000s bevis for at hypotesene var ekte.

I denne artikkelen vil jeg gjenta hypotesene og påstandene. Ca 150 var tilstede på Delseminar A og hadde gleden av å høre og se REMAs bevis.

For at disse påstandene ikke skal stå alene i et for rosenrødt lys, lover jeg i første utgave av Kjedemagasinet 2012 å drøfte de største utfordringene ved franchisedrift.

Hypotese 1: Franchisekonsepter er tydeligere

Påstandene:

  • Skaper tydeligere kundeforventninger og leverer bedre
    Skal et franchisekonsept nå frem til kundene i den form det var ment må det være formulert og dokumentert tydelig. Både til kundene; hvilke forventninger skapes, og til franchisetaker; hva er det jeg som franchisetaker skal levere for å skape fornøyde kunder som kommer igjen og anbefaler konseptet til andre.
  • Franchisetakeren investerer egne penger i konseptet
    En av hovedgrunnene til at franchisekonseptene må være tydelige er markedet mellom franchisegiver og franchisetaker. Franchisetaker investerer egne penger i konseptet og franchisegiver skaper en forventning om at franchisetaker kan gjøre suksess, både økonomisk og arbeidsmessig. Skal franchisetaker kunne tro på dette må konseptet kunne kommuniseres tydelig.
  • Franchisekonseptet er tydelig definert
    Tydelighet har bare gjennomslagskraft hvis budskapet er dokumentert på en slik måte at det kan kommuniseres til mange uten å miste formen.
  • Et franchisekonsept har tydelige eiere
    Et franchisekonsept har tydelige eiere, franchisegiver som eier og bygger det ut gjennom franchisetaker som tror på konseptet og ønsker å bringe det frem til kunden.
  • Arbeider under et-1-varemerke
    Et franchisekonsept har et navn, et varemerke som franchisetakeren og hans ansatte identifiserer seg med.

Hypotese 2: Franchisekonsepter 
er mer effektive

Påstandene:

  • Konseptet er bygget på dokumenterte 
resultater
    En ansvarlig franchisegiver tester konseptet i praksis, både for egen regning og ved pilotdrift, om det gir de ønskede resultater før han eller hun rekrutterer personer inn i et franchisesamarbeid.
  • Franchisetaker får tilgang til franchisegivers erfaring og kunnskap og blir satt i stand til å etablere og drive.
    Et franchisekonsept er kunnskap om å etablere og drive en lokal franchise med suksess og lønnsomhet. Franchisegiver skal gjennom opplæring og trening sette franchisetaker i stand til å gjøre det.
  • Tydelig arbeidsdeling mellom franchisegiver og franchisetaker
    Et franchisekonsept frigjør franchisetakers tid til å gjøre det han kan best og tjener penger på, å skape fornøyde kunder og gjennom det lønnsomhet.
  • Franchisegiver videreutvikler konseptet
    Franchisegiver må videreutvikle konseptet. Dette gjør han ved å lytte til sine franchisetakere og i kraft av sin egen visjon. Som Steve Jobs uttalte det da han ble spurt om hvilke markedsundersøkelser han hadde gjennomført da han skapte Mac; ”Tror dere Graham Bell gjorde det da han oppfant telefonen?”

Hypotese 3: Franchisekonsepter 
skaper verdier

Påstandene:

  • Franchisetaker og franchisegiver passer bedre på sine ressurser
    Den som ”eier” pengene passer bedre på dem selv, enn å sette oppgaven bort til andre.
  • Franchisetakeren setter større krav til ressursbruk og effektivitet hos franchisegiver
    I et franchisekonsept skapes verdiene først når kunden har kjøpt produktet eller tjenesten. (Noe som for øvrig burde huskes i all verdiskapning). Franchisetaker vil naturlig tydelig si fra hvis franchisegiver prøver å etablere systemer eller rutiner som påfører han kostnader som ikke kan måles i verdiskapning.
  • Franchisekonseptet må bygge på både økonomiske og menneskelige verdier
    I vårt velutviklede skandinaviske samfunn er det for de fleste ikke nok bare å tjene penger. Et franchisesamarbeid bygger på respekt for begge parter for deres oppgaver, begge parter identifiserer seg med konseptets verdier og kultur og er trygge på at de utfører verdifullt arbeid.

Hypotese 4: Franchisekonsepter 
skaper mer tilfredse samarbeidspartnere

Påstandene:

  • Franchisetaker blir satt i stand til
    En småbedriftseier som blir satt i stand til å etablere en lokal virksomhet med suksess og lønnsomhet i et samarbeid med sin franchisegiver vil normalt være fornøyd
  • Franchisetaker og Franchisegiver er jevnbyrdige parter
    Franchisegiver og franchisetaker er tydelig på at de stiller krav til hverandre, men at de begge er like viktige

Hypotese 5: Franchisekonsepter skaper mer tilfredse kunder

Påstandene:

  • Franchisetaker, den lokale eier møter kunden i større grad
    Dagens kunder vil møte sjefen på gulvet. Franchisetaker er gjennom arbeidsdeling satt i stand til å til å være der hvor kunden er.
  • Franchisetaker har en lengere horisont
    En franchisetaker har evighetens perspektiv når han etablerer sin egen lokale enhet. Han vet at han vil bli avslørt av sine kunder hvis han prøver å maksimere kortsiktige gevinster.
  • Kunden er franchisetakers sjef
    Franchisetaker han kunden som sjef, det er de som gir han lønn, ikke franchisegiver eller noen andre overordnede.

Franchising som organisasjonsform

bildeNummer 0210 av MAGMA, siviløkonomenes tidsskrift for økonomi og ledelse, er viet tema “Fleksible organisasjonsformer”. En av disse organisasjonsformene er franchising. Torstein Nesheim, seniorforsker ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), er fagredaktør for utgaven og har skrevet artikkelen “Franchising som organisasjonsform: Hva er konsekvensene for arbeidstakerne?”.

Artikkelen gir en god beskrivelse av franchise og tar spesielt for seg forhold knyttet til arbeidsgiver- og arbeidstaker. I motsetning til tidligere undersøkelser, ref. DeFacto´s Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar, gir denne artikkelen et mer nyansert bilde.  Sammendraget i artikkelen:


“Franchising er i vekst i Norge. Dette er en organisasjonsform med høy grad av sentralisering, og den er basert på formelle avtaler mellom to juridisk sett selvstendige parter og et standardisert operasjonssystem. Sett fra arbeidstakernes side medfører en slik organisasjonsform at franchisetakeren er den formelle, juridiske arbeidsgiver, mens franchisegiver utøver stor makt og innflytelse. Innen slike systemer kan vi stille to motsatte hypoteser om arbeidsvilkår. På den ene side antas det at mulighetene for å øve innflytelse på egne lønns- og arbeidsforhold svekkes innen franchising. På den annen side kan franchising medføre mer standardiserte systemer og utbredelse av profesjonelle ledelses- og styringsformer, noe som er positivt for arbeidsvilkår og jobbkvalitet.”

For oss som arbeider praktisk med franchise er det positiv lesing. Undertegnede har i mange år hevdet at franchising like mye er en organisasjonsform som det er en markedsføringsmetode. Ikke minst fordi forholdet mellom alle partene i samarbeidet; franchisegiver, franchisetaker og hans eller hennes ansatte må være basert på respekt. Det er vår erfaring at en franchisetaker som ikke behandler sine ansatte med respekt, også på det økonomiske området, ikke skaper fornøyde kunder og dermed langsiktig lønnsomhet. Franchisetakeren, de ansattes  arbeidergiver, arbeider i de fleste tilfeller selv i virksomheten. Arbeidsgiveren er derfor mye nærmere sine egne ansatte enn den ansatte lokale leder, som i filialdrift bruker hovedkontorets personalavdeling i alle arbeidstakerforhold.

Artikkelen er godt dokumentert med referanser og undertegnede er benyttes både med Effectum´s undersøkelse av 2004 og med den siste boken, Franchise, Verdiøkende samarbeid mellom selvstendige parter. På den annen side er vi som arbeider innen franchising ikke særlig fornøyd med faktagrunnlaget om omfanget av franchising i Norge. Vi har tatt kontakt med Nesheim og håper på å få til et samarbeid hvor vi kan belyse flere sider at franchising på en grundig måte.


#2010 profilerer franchise entusiasten Odd Reitan. Han tror at forholdet mellom ansatte og eiere i franchisebedrifter er godt. Det blir svært nært og godt forhold når sjefer og ansatte jobber så nært hverandre.

Vi er glade for å ha en slik entusiast innen franchise i Norge.

Børge Nilssen