Mer om ‘Finansiering’

Etter 25 års arbeid med franchise i Norge er det behov å se på de grunnleggende elementer i franchisemetoden. Det er kommet til mange nye brukere, både som franchisegivere og franchisetakere.

Hva er franchise?

Det er tidligere ment at begrepet kom fra rettighet, men solide kilder innen Norsk språkråd1 kan føre begrepet tilbake til den franske opprinnelsen, som betyr fri eller frihet. Den frihet som opprinnelsen til begrepet gir uttrykk for, danner også basis for driftsmetoden franchise. Hele grunnlaget for franchise ligger i å utvikle en modell for forretningsdrift og partnerskap på en etisk forsvarlig måte. Gjort på riktig måte kan franchise sette mennesker «fri» til å drive sin egen virksomhet, «fri» fra en byråkratisk organisasjon, «fri» fra urimelige sjefer. Denne friheten gjelder både franchisetaker og franchisegiver. Den friheten som franchisesystemet fremmer, må, som ellers i et moderne samfunn, ha tydelige rammer og kjøreregler, ellers ville det resultere i anarki.[1]

Franchisemetoden kan benyttes i flere sammenhenger:

De vanligste er:

1. Franchise er måte å organisere et forretningsmessig samarbeid mellom to selvstendige parter:

–  hvor franchisegiver har utviklet, testet og dokumentert et konsept for etablering og drift av en lokal virksomhet og tilbyr dette til franchisetakere

2. Franchise er en finansieringsmetode:

–    en metode hvor eieren av konseptet, franchisegiver gir franchisetakere mulighetene til å investere i sin egen lokale virksomheter

3. Franchise er en ekspansjonsmetode:

–  franchisegiver kan raskt etablere flere lokale enheter og arbeidsplasser ved at franchisetaker investerer og driver hans konsept

4, Franchise er en metode for å effektivisere driften

–     gjennom tydelig å beskrive hva den lokale enheten skal gjøre, tydelig arbeidsdeling mellom lokal og sentral enhet og utvikling av verktøy som setter den lokale franchisetaker i stand til å arbeide mer effektivt. Den sentrale enheten, franchisegiver blir slankere fordi driftansvaret er lokalt og utføres innenfor de fastlagte rammer.

Definisjon av franchise

Format Franchise/franchising er en metode for distribusjon av helhetlige forretningskonsepter.

Dette skjer gjennom et avtalefestet, tidsbestemt partnerskap mellom to selvstendige parter hvor franchisegiver eier, utvikler, tester og dokumenterer et komplett forretningskonsept som han gir en lokal driver, franchisetaker, en rettighet til å etablere og drive.

Franchisegiver er forpliktet til å overføre nødvendig kunnskap og løpende støtte til franchisetaker i avtaleperioden. [2]

Hvorfor er franchise bra?

1. Gir eieren av et konsept/forretningside muligheter for å vokse

De færreste gründere har finansiell kraft til å ekspandere med sitt konsept ved egne midler og det er også vanskelig å skaffe ekstern kapital. En franchisegiver finansierer ekspansjonen ved at lokale selvstendige franchisetakere selv investerer i sin lokale virksomhet med en franchiserettighet til konseptet

2. Gir personer som ønsker å drive egen virksomhet muligheten

De færreste av de som ønsker å drive sin egen virksomhet er gründere med en levedyktig forretningside. Likevel ønsker de å drive sin egen virksomhet og gjennom tilgang til et utprøvd konsept, opplæring og støtte blir de satt i stand til det.

3.  Franchiseenheter har større overlevelser muligheter

Mange undersøkelser viser at en franchisetaker har betydelig større muligheter til å overleve. De siste svenske undersøkelsen 2008 viser at innen detaljhandel gikk 0,4% franchiseforetak konkurs mot 1,3% totalt, i næringslivet som helhet er tilsvarende tall, franchiseforetak 0,5% og 0,7%[3]

4. Franchise skaper lokale arbeidsplasser

Kjernen i et franchisesystem er den lokale enheten, franchisen. Det blir alltid en lokal virksomhet, ofte med mange arbeidsplasser. På grunnlag av tydelig konsept og etableringsrutiner kan og blir slike enheter enkle og raske å sette opp. I både oppgangs- og nedgangstider er franchise en metode for å beholde og å skape nye arbeidsplasser. Tydeligst kom dette frem i USA hvor antall lokale franchiser i stor grad overlevde, nedgangen var bare 0,1%. Dette fordi den lokale franchisetaker som småbedriftseier raskt kunne skalere ned bemanningen. De amerikanske myndighetene satser mye på SMB bedrifter og spesifikt på franchisekonsepter ved sine støtteordinger fordi de vet at det skjer raskere enn i store bedrifter. [4]

5. Franchise er positivt for arbeidsvilkår og jobbkvalitet

Torstein Nesheim, seniorforsker ved SNF har gjennomført prosjektet ”Utredning om to forhold knyttet til arbeidsgiver- og arbeidstaker. I tideskriftet Magma[5] skriver han en artikkel hvor han i sammendraget skriver ”På den annen side kan franchising medføre standardiserte systemer og utbredelse av profesjonelle ledelses og styringsformer, noe som er positivt for arbeidsvilkår og jobbkvalitet.

---

[1] Børge Nilssen, Franchise Fra lokal virksomhet til internasjonal merkevare 2004

[2] Børge Nilssen, Franchise Verdiøkende samarbeid mellom selvstendige parter 2009

[3] Franchise i Sverige 2008, Handelens Utrednings Institut (HUI)

[4] IFA Highlights of the 2010 Franchise Business Economic Outlook

[5] Magma 0201 side 35

Et nytt ord fra finans har bitt seg fast i vårt vokabular, exit. I franchise sammenheng er dette også aktuelt. Det spesielle i ved bruk av franchisemetoden er at franchisetaker ikke har denne problemstilling, den tar franchisegiver seg av.

Innlegg i Kjedemagasinet nr. 7/2010

Senior partner Børge Nilssen, Effectum Franchise Consulting

Franchisetakers exit:

Ved ufrivillig exit, franchisetaker må avslutte pga av mislighold eller uforutsette hendelser, er prosedyrene for exit beskrevet i franchiseavtalen. Mao, de er kjent før franchisetaker inngår samarbeidet.

En franchiseavtale er et tidsbestemt samarbeid, fra dato til dato. Avtaletiden har de senere år blitt vesentlig lengre, fra 5 år opp til 20 år(McDonalds). Dette skyldes at franchisegiver har et tydeligere konsept og ikke minst en bedre prosess for å finne de riktige samarbeidspartnere. Grunnlaget for samarbeid er dermed blitt tryggere og mer solid. Et godt franchisekonsept gir franchisetaker avkastning på sin egen investering, en fornuftig lønn og gjennom driftsresultater å bygge overskudd. Dette er det en franchisetaker forvalter i avtaletiden og blir i prinsippet franchisetakers exit.

Franchisetakerne eier sin egen virksomhets balanse, hvor bl.a. varebeholdning og utstyr fremkommer til avskrevet verdi. Er enheten veldrevet og kan vise gode driftsresultater kan dette gi selgende franchisetaker  en merverdi. Franchisegiver eier varemerket og konseptet. Dette medfører at goodwill verdier tilfaller franchisegiver. Ved salg av en franchisetakers virksomhet til ny franchisetaker skal slike vurderinger legges til grunn for verdsettelsen, ikke minst fordi neste franchisetaker skal forrente sin egen investering ved hjelp av det samme konseptet. Det er åpenbart at konseptet ikke kan oppfylle ny franchisetakers forventninger hvis han betaler en pris tydelig over normal investering for konseptet. Resultatet blir en misfornøyd franchisetaker og et vanskelig samarbeid.

Franchisegiver exit:

Et helt annet spørsmål er franchisegivers exit muligheter. Skaper en franchisegiver like store verdier når han ønsker å selge som om han eide alle enhetene selv? Svaret er selvfølgelig ja, i forhold til hans egen investering.

At en eier av et varemerke og konsept bygger opp en egenverdi for dette i tillegg til den operative driften er selvsagt, det gjelder uansett om det er benyttet franchise eller andre former for organisering.

Dette betyr at franchisegiver må vurdere både verdien av varemerket og konseptet samt den operative driften av konseptet, gjennom sine franchisetakere ved exit. Profesjonelle som vurderer den operative driften vil da selvsagt vurdere franchiseavtalens innhold og lengde, klima i samarbeidet og resultatene i de lokale enhetene.

De senere år har vi sett mange salg av denne type virksomhet, både til industrielle eiere og finansielle eiere. Det er ikke gjort norske undersøkelser på utviklingen av virksomheten etter at finansielle kjøpere, med sitt kortsiktige perspektiv, har avhendet virksomheten. Amerikanske undersøkelser viser at virksomhetene ikke er særlige velykkede. Et godt eksempel på denne type eierskap har vi i konseptet Burger King. Gjennom min tid i franchise har Burger King mange eiere, både industrielle og finansielle, nå sist investeringsfondet 3G Capital. Kanskje årsaken for at de ikke klarer å henge med McDonalds selv om de har den beste hamburgeren?

Franchise er en forretningsmetode som siden den ble kjent tidlig på 70 tallet har fått betydelige endrede rammebetingelser. Fra å være en ukjent form for samarbeid i næringslivet til idag hvor franchise en meget utbredt metode som omfatter mer enn 300 franchisekonsepter og har mer enn 25.000 franchisetakere: Den første som forsto at han benyttet franchisemetoden var Olaf Myklatun, leder av Cubus, som i 1972 deltok på Norges første franchiseseminar. Jeg jober daglig med franchise og forsøker her å gi et bilde av kunnskapen om franchise i dag.

Kunnskap om franchise er viktig for å kunne forstå og benytte metoden på en verdiøkende måte, først og fremst hos de som ønsker å benytte metoden, franchisegivere. På dette området er mine erfaringer at bildet er meget sammensatt. Fra de etablerte franchisesystemene som McDonalds og Rema 1000 til nyetablerte konsepter med store forskjeller i kunnskap. Dette gir seg store utslag i motivene for å benytte franchisemetoden, i de styringsparametre som er lagt inn i konseptet og i samarbeidet. De solide konseptene klarer å skape energi og verdiskapning over lang tid, mens andre fort pulveriserer franchisetakers motivasjon som selvstendig næringsdrivende.

Kunnskap hos myndigheter og offentlige institusjoner er et annet område. Det er min opplevelse at de fleste ikke har noen oppfatning i det hele. Likevel er det et stort paradoks at den institusjonen som skal fremme nyskapning i Norge, Innovasjon Norge direkte tar avstand fra franchise. Personer som søker støtte for å bygge ut sin virksomhet ved hjelp av franchisemetoden blir ikke vurdert og personer som ønsker å starte egen virksomhet blir ikke vurdert som selvstendige. Dette står i sterk kontrast til USA hvor mer enn 10% av brutto nasjonalproduktet kommer fra franchisevirksomheter og som får betydelig oppmerksomhet og støtte både som motor for å skape arbeidsplasser og som eksportmetode.

Kunnskap i skole og universitetsmiljøene er i en positiv utvikling. Fra å være et ikke eksisterende fag er det i dag tema hos flere institusjoner og ikke minst hos flere forskere. Det er likevel et stykke igjen til at vi har et egne franchiseprogram i en undervisningsinstitusjon, slik som f.eks Universitetet Jyväskylä i Finland.

Kunnskap hos fagbevegelsen er stor, men dessverre fokusert på de negative sidene. I tillegg kommer fagforeningenes generelle motvilje mot at arbeidstakere blir selvstendige næringsdrivende og derfor ikke lenger er aktuelle som medlemmer.

Kunnskap hos finans- og kapitalinstitusjonene er liten. Denne sektoren har problemer med å se hvordan de skal måle verdiskapningen hos to selvstendige parter, eiere. Vi ser derfor at franchisekonsepter som kjøpes opp endrer bl.a. driftsform fra franchise til egeneide lokale enheter. Når en i tillegg ikke kan drift går det som fondet True North Kapital som la ned PopIn og overlot driften av Fliskompaniet til Handelsbanken.

Kunnskap hos potensielle franchisetakere er også økende. Ikke minst fordi vi dag har franchisetakere i flere generasjoner, de har vært franchisetaker i et konsept og tar med seg erfaringer og kunnskap til nye franchisetaker muligheter.

Hva skal vi gjøre for å øke kunnskap om franchise?

1. Først og fremst ta inn over oss at franchise er en forretningsmetode som er kommet for å bli. Det betyr at tydeligheten om hva franchise er og hva som er god og dårlig bruk av franchisemetoden er viktig for å kunne lykkes.
2. Sette oss inn i hva franchise er og se på vellykkede konsepter både i Norge og internasjonalt. Det finnes godt med litteratur, kurs og stoff på Internett som belyser franchise fra de fleste sidene.
3. Ønsker vi å etablere et franchisekonsept må dette gjøres grundig fra starten. Franchise bygger på en etablert, dokumentert lønnsom lokal enhet. Gjør en “systemfeil” i starten blir de ved bruk av franchise minst multiplisert med antall etablerte enheter. De “riktige” motivene for bruk av franchise er avgjørende for om samarbeidet mellom selvstendige parter skal lykkes, evnen til å både unne og beundre franchisetakere som gjør det bra er nødvendig.

Danske Franchise Forening DFF gjennomførte sin årlige konferanse i april 2010 og vi ser på noen av innleggene fra konferansen.

HTH Kjøkken franchiseutvikling

HTH, dansk kjøkkenprodusent (i dag en del av Nobia konsernet som også eier Sigdal, Norema, Marbodal og Myresjökök) var en av første til å ta i bruk franchisemetoden,  tidlig på 80 tallet og med stor suksess. Ved å benytte en effektiv arbeidsdeling mellom fabrikk, franchisetaker og franchisegiver  skapte franchisekonseptet virkelig effektivitet i distribusjon og salg av kjøkkenløsninger. Dette ble også modell for Hov Dokka som noen år hadde et vellykket franchisesystem.

Det var derfor meget overraskende å se adm.dir Henrik Kraup Jørgensens innlegg, referert her ved enkeltutsagn, på dansk:

Trods mange års gode erfaringer med franchise butikker tog vi en ny strategisk beslutning:

Vi ville selv stå for driften af hovedparten af vores butikker i Danmark!

Hvorfor:

• Samarbejdet mellem franchisegiver og franchisetager var blevet uholdbart
• For lange beslutningsprocesser gav for langsomme reaktioner på et marked i kraftig forandring
• Vi følte, at vi havde mistet kontrollen med vores egen fremtid!

Vi ønskede at tage et større ansvar selv!

Hva fikk vi ut av det?

• Store investeringer og større omkostninger
• Organisation
• Stigende arbejdsbyrde
• Timingen…
• Stemning og kultur på godt og ondt

Men vi fikk også:

• Ny og tidssvarende forhandlerkontrakt med de tilbageværende franchisetagere
• Hurtig reaktionshastighed
• Ensartethed
• Opdaterede udstillinger
• Markedsføring og udstillingmatcher hinanden
• Konceptstyring
• Rettidig omhu via indsigt
• Ny aggressiv organisation
• Sparer tid
• Norge og Sverige kommet op i gear
• Indtjeningspotentiale

Og ikke mindst:

• Markant bedre føling med vores KUNDER!

Kommentarer fra Børge Nilssen:

Vi har sett dette tidligere. Organisasjonen og eierne endrer seg og de grunnleggende ideene og kunnskap om franchisemetoden har gradvis blitt borte. Dette resulterer i:

• Franchisegiver mangler styring av konseptet og forståelsen av rollene i et  franchisesystem. Nye ledere kan ikke franchise og faller tilbake til forhandler- kundetankesett.
• Franchisetakerne tar over initiativet
• Franchisegiveren må forhandle seg til videreutvikling av konseptet og ikke minst gjennomføring av markedsføringstiltak og kampanjer.
• Franchisegiveren mister kontrollen og tar over eirskap og driften selv.

De argumentene Jørgensen benytter for å forvare egeneid drift er på mange måter argumenter de samme som gode franchisesystemer benytter for franchisemetoden. Til HTHs forsvar må sies at sjelden har vi sett større endringer i eierstrukturer og da sannsynligvis også ledelse. Vi har sett det i Shell, i ICA Norge Norge og vi vil helt sikkert til å se det igjen.

Kapitalfondenes syn på franchising

Et av innleggene var fra Axcel, et dansk kapitalfond med forvaltningskapital på 6.6 mrd, og som har investert flere franchisekonsepter. Jeg gjengir her noen av synspunktene fra innlegget:

1. Generelle fordeler og ulemper ved egne butikker vs franchising- set fra konsepteier (og kapitalfond)

2. Kapitalfondene er særlig oppmerksom på en faktor:     Avkastning på investert kapital

Dette bildet illusterer på en god måte avkastningsmulighetene, rett og slett på grunnlag av at det er to parter som investerer og deler både risiko og avkastning. Det er franchising. Skal dette være interessant for kapitaleierne må konseptet være attraktivt for forbrukerne og samarbeidet være holdbart, ellers vil det smuldre opp når nye eiere går inn for å videreutvikle.