Mer om ‘Franchisegiver’

Franchise er en forretningsmetode som siden den ble kjent tidlig på 70 tallet har fått betydelige endrede rammebetingelser. Fra å være en ukjent form for samarbeid i næringslivet til idag hvor franchise en meget utbredt metode som omfatter mer enn 300 franchisekonsepter og har mer enn 25.000 franchisetakere: Den første som forsto at han benyttet franchisemetoden var Olaf Myklatun, leder av Cubus, som i 1972 deltok på Norges første franchiseseminar. Jeg jober daglig med franchise og forsøker her å gi et bilde av kunnskapen om franchise i dag.

Kunnskap om franchise er viktig for å kunne forstå og benytte metoden på en verdiøkende måte, først og fremst hos de som ønsker å benytte metoden, franchisegivere. På dette området er mine erfaringer at bildet er meget sammensatt. Fra de etablerte franchisesystemene som McDonalds og Rema 1000 til nyetablerte konsepter med store forskjeller i kunnskap. Dette gir seg store utslag i motivene for å benytte franchisemetoden, i de styringsparametre som er lagt inn i konseptet og i samarbeidet. De solide konseptene klarer å skape energi og verdiskapning over lang tid, mens andre fort pulveriserer franchisetakers motivasjon som selvstendig næringsdrivende.

Kunnskap hos myndigheter og offentlige institusjoner er et annet område. Det er min opplevelse at de fleste ikke har noen oppfatning i det hele. Likevel er det et stort paradoks at den institusjonen som skal fremme nyskapning i Norge, Innovasjon Norge direkte tar avstand fra franchise. Personer som søker støtte for å bygge ut sin virksomhet ved hjelp av franchisemetoden blir ikke vurdert og personer som ønsker å starte egen virksomhet blir ikke vurdert som selvstendige. Dette står i sterk kontrast til USA hvor mer enn 10% av brutto nasjonalproduktet kommer fra franchisevirksomheter og som får betydelig oppmerksomhet og støtte både som motor for å skape arbeidsplasser og som eksportmetode.

Kunnskap i skole og universitetsmiljøene er i en positiv utvikling. Fra å være et ikke eksisterende fag er det i dag tema hos flere institusjoner og ikke minst hos flere forskere. Det er likevel et stykke igjen til at vi har et egne franchiseprogram i en undervisningsinstitusjon, slik som f.eks Universitetet Jyväskylä i Finland.

Kunnskap hos fagbevegelsen er stor, men dessverre fokusert på de negative sidene. I tillegg kommer fagforeningenes generelle motvilje mot at arbeidstakere blir selvstendige næringsdrivende og derfor ikke lenger er aktuelle som medlemmer.

Kunnskap hos finans- og kapitalinstitusjonene er liten. Denne sektoren har problemer med å se hvordan de skal måle verdiskapningen hos to selvstendige parter, eiere. Vi ser derfor at franchisekonsepter som kjøpes opp endrer bl.a. driftsform fra franchise til egeneide lokale enheter. Når en i tillegg ikke kan drift går det som fondet True North Kapital som la ned PopIn og overlot driften av Fliskompaniet til Handelsbanken.

Kunnskap hos potensielle franchisetakere er også økende. Ikke minst fordi vi dag har franchisetakere i flere generasjoner, de har vært franchisetaker i et konsept og tar med seg erfaringer og kunnskap til nye franchisetaker muligheter.

Hva skal vi gjøre for å øke kunnskap om franchise?

1. Først og fremst ta inn over oss at franchise er en forretningsmetode som er kommet for å bli. Det betyr at tydeligheten om hva franchise er og hva som er god og dårlig bruk av franchisemetoden er viktig for å kunne lykkes.
2. Sette oss inn i hva franchise er og se på vellykkede konsepter både i Norge og internasjonalt. Det finnes godt med litteratur, kurs og stoff på Internett som belyser franchise fra de fleste sidene.
3. Ønsker vi å etablere et franchisekonsept må dette gjøres grundig fra starten. Franchise bygger på en etablert, dokumentert lønnsom lokal enhet. Gjør en “systemfeil” i starten blir de ved bruk av franchise minst multiplisert med antall etablerte enheter. De “riktige” motivene for bruk av franchise er avgjørende for om samarbeidet mellom selvstendige parter skal lykkes, evnen til å både unne og beundre franchisetakere som gjør det bra er nødvendig.

Danske Franchise Forening DFF gjennomførte sin årlige konferanse i april 2010 og vi ser på noen av innleggene fra konferansen.

HTH Kjøkken franchiseutvikling

HTH, dansk kjøkkenprodusent (i dag en del av Nobia konsernet som også eier Sigdal, Norema, Marbodal og Myresjökök) var en av første til å ta i bruk franchisemetoden,  tidlig på 80 tallet og med stor suksess. Ved å benytte en effektiv arbeidsdeling mellom fabrikk, franchisetaker og franchisegiver  skapte franchisekonseptet virkelig effektivitet i distribusjon og salg av kjøkkenløsninger. Dette ble også modell for Hov Dokka som noen år hadde et vellykket franchisesystem.

Det var derfor meget overraskende å se adm.dir Henrik Kraup Jørgensens innlegg, referert her ved enkeltutsagn, på dansk:

Trods mange års gode erfaringer med franchise butikker tog vi en ny strategisk beslutning:

Vi ville selv stå for driften af hovedparten af vores butikker i Danmark!

Hvorfor:

• Samarbejdet mellem franchisegiver og franchisetager var blevet uholdbart
• For lange beslutningsprocesser gav for langsomme reaktioner på et marked i kraftig forandring
• Vi følte, at vi havde mistet kontrollen med vores egen fremtid!

Vi ønskede at tage et større ansvar selv!

Hva fikk vi ut av det?

• Store investeringer og større omkostninger
• Organisation
• Stigende arbejdsbyrde
• Timingen…
• Stemning og kultur på godt og ondt

Men vi fikk også:

• Ny og tidssvarende forhandlerkontrakt med de tilbageværende franchisetagere
• Hurtig reaktionshastighed
• Ensartethed
• Opdaterede udstillinger
• Markedsføring og udstillingmatcher hinanden
• Konceptstyring
• Rettidig omhu via indsigt
• Ny aggressiv organisation
• Sparer tid
• Norge og Sverige kommet op i gear
• Indtjeningspotentiale

Og ikke mindst:

• Markant bedre føling med vores KUNDER!

Kommentarer fra Børge Nilssen:

Vi har sett dette tidligere. Organisasjonen og eierne endrer seg og de grunnleggende ideene og kunnskap om franchisemetoden har gradvis blitt borte. Dette resulterer i:

• Franchisegiver mangler styring av konseptet og forståelsen av rollene i et  franchisesystem. Nye ledere kan ikke franchise og faller tilbake til forhandler- kundetankesett.
• Franchisetakerne tar over initiativet
• Franchisegiveren må forhandle seg til videreutvikling av konseptet og ikke minst gjennomføring av markedsføringstiltak og kampanjer.
• Franchisegiveren mister kontrollen og tar over eirskap og driften selv.

De argumentene Jørgensen benytter for å forvare egeneid drift er på mange måter argumenter de samme som gode franchisesystemer benytter for franchisemetoden. Til HTHs forsvar må sies at sjelden har vi sett større endringer i eierstrukturer og da sannsynligvis også ledelse. Vi har sett det i Shell, i ICA Norge Norge og vi vil helt sikkert til å se det igjen.

Kapitalfondenes syn på franchising

Et av innleggene var fra Axcel, et dansk kapitalfond med forvaltningskapital på 6.6 mrd, og som har investert flere franchisekonsepter. Jeg gjengir her noen av synspunktene fra innlegget:

1. Generelle fordeler og ulemper ved egne butikker vs franchising- set fra konsepteier (og kapitalfond)

2. Kapitalfondene er særlig oppmerksom på en faktor:     Avkastning på investert kapital

Dette bildet illusterer på en god måte avkastningsmulighetene, rett og slett på grunnlag av at det er to parter som investerer og deler både risiko og avkastning. Det er franchising. Skal dette være interessant for kapitaleierne må konseptet være attraktivt for forbrukerne og samarbeidet være holdbart, ellers vil det smuldre opp når nye eiere går inn for å videreutvikle.

Nummer 0210 av MAGMA, siviløkonomenes tidsskrift for økonomi og ledelse, er viet tema “Fleksible organisasjonsformer”. En av disse organisasjonsformene er franchising. Torstein Nesheim, seniorforsker ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), er fagredaktør for utgaven og har skrevet artikkelen “Franchising som organisasjonsform: Hva er konsekvensene for arbeidstakerne?”.

Artikkelen gir en god beskrivelse av franchise og tar spesielt for seg forhold knyttet til arbeidsgiver- og arbeidstaker. I motsetning til tidligere undersøkelser, ref. DeFacto´s Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar, gir denne artikkelen et mer nyansert bilde.  Sammendraget i artikkelen:

“Franchising er i vekst i Norge. Dette er en organisasjonsform med høy grad av sentralisering, og den er basert på formelle avtaler mellom to juridisk sett selvstendige parter og et standardisert operasjonssystem. Sett fra arbeidstakernes side medfører en slik organisasjonsform at franchisetakeren er den formelle, juridiske arbeidsgiver, mens franchisegiver utøver stor makt og innflytelse. Innen slike systemer kan vi stille to motsatte hypoteser om arbeidsvilkår. På den ene side antas det at mulighetene for å øve innflytelse på egne lønns- og arbeidsforhold svekkes innen franchising. På den annen side kan franchising medføre mer standardiserte systemer og utbredelse av profesjonelle ledelses- og styringsformer, noe som er positivt for arbeidsvilkår og jobbkvalitet.”

For oss som arbeider praktisk med franchise er det positiv lesing. Undertegnede har i mange år hevdet at franchising like mye er en organisasjonsform som det er en markedsføringsmetode. Ikke minst fordi forholdet mellom alle partene i samarbeidet; franchisegiver, franchisetaker og hans eller hennes ansatte må være basert på respekt. Det er vår erfaring at en franchisetaker som ikke behandler sine ansatte med respekt, også på det økonomiske området, ikke skaper fornøyde kunder og dermed langsiktig lønnsomhet. Franchisetakeren, de ansattes  arbeidergiver, arbeider i de fleste tilfeller selv i virksomheten. Arbeidsgiveren er derfor mye nærmere sine egne ansatte enn den ansatte lokale leder, som i filialdrift bruker hovedkontorets personalavdeling i alle arbeidstakerforhold.

Artikkelen er godt dokumentert med referanser og undertegnede er benyttes både med Effectum´s undersøkelse av 2004 og med den siste boken, Franchise, Verdiøkende samarbeid mellom selvstendige parter. På den annen side er vi som arbeider innen franchising ikke særlig fornøyd med faktagrunnlaget om omfanget av franchising i Norge. Vi har tatt kontakt med Nesheim og håper på å få til et samarbeid hvor vi kan belyse flere sider at franchising på en grundig måte.

#2010 profilerer franchise entusiasten Odd Reitan. Han tror at forholdet mellom ansatte og eiere i franchisebedrifter er godt. Det blir svært nært og godt forhold når sjefer og ansatte jobber så nært hverandre.

Vi er glade for å ha en slik entusiast innen franchise i Norge.

Børge Nilssen

Noen vil hevde at 2010 kom for mange dager siden. For oss i Effectum begynner vi nå forstå at vi er inne i et nytt tiår. Overgangen fra 2009 til 2010 ble umerkelig fordi vi arbeidet kontinuerlig med våre kunder før jul, i julen og nyttår og etter nyttår. Det er en hyggelig situasjon, da det er våre kunder vi lever av og for. Kunder som har krevende og interessante utfordringer som vi med vårt erfaring og kompetanse kan bidra til å løse på best mulig måte. Franchise er en metode som fortsatt vokser i omfang. Kunnskapen om hva franchise er og hvordan dette kan benyttes for å oppnå partenes målsettinger blir stadig bedre, men det er forsatt store muligheter å gjøre det bedre. Franchisegiveren må forstå at utgangspunktet for velykket franchise er en utprøvd, dokumentert og lønnsom modell for den lokale enheten, enten det er en butikk, et salgskontor eller en web basert enhet. Franchisetakeren må forstå hans primære oppgave er, ved hjelp av det konseptet han har en rettighet til, å skape fornøyde kunder. Da lykkes både han som selvstendig næringsdrivende, hans lokale kunder er fornøyde og hans franchisegiver kan videreutvikle og forbedre sitt konsept. I dette ligger anerkjennelse og respekt for hverandres roller og en grunnleggende tro på konseptet. Dessverre er for mange franchisesamarbeid preget av det stikk motsatte. På den måten blir det verken lønnsomt, nyttig eller til glede for noen. Begge har et ansvar for å rydde opp i rollene, skape klarhet i forventningene til hverandre og være tydelige i samarbeidet.

Vi ønsker alle et godt 2010.
Børge Nilssen

Ønsker du en titt inn i fremtiden for franchise?

Entrepreneur Magazine er kanskje den tidsskrift og nettsider som skriver og informerer best om franchise. I desember nummeret har de vurdert kategorier for franchisevekst neste år. De har samlet en liste på 10 franchise kategorier som er klar for vekst i 2010. Noen, som trening og senior omsorg, har gått sterkt i år og viser ingen tegn til å avta. Andre, som gourmet hamburgere og fest tjenester, er relativt nye på franchising scenen og bare begynner å vise sitt potensiale. Alle er verdt å holde et øye med i året som kommer.

Kategoriene er:

Les mer »

Innholdet i franchisekonseptet er under press fra alle kanter. Konkurransen øker, marginene blir mindre. Kundene krever mer og kostnadene øker. Myndighetene pålegger alle flere oppgaver og kostnadene øker ennå mer.

Les mer »