Mer om ‘Franchisetaker’

2012 er i gang. Effectum mener 2012 vil bli det året, hvor det handler om å gjøre det vi er best til, enda bedre.

Utnytte ressursene

Det dreier seg om å utnytte ressursene på en mer effektiv måte uten at det går ut over kundenes forventninger og opplevelse. Franchise er en slik effektiv metode, benyttet på riktig måte, med riktig motivasjon. Franchise er systemdrift. Hva skal vi gjøre og hvordan skal vi gjøre det. Tydelighet på de områder som sikrer forventningene, ikke detaljer på områder som virker byråkratiske og som enklere og bedre kan løses lokalt.

Sentral effektivisering

Franchisegiver må forvalte egen organisasjon med samme nøysomhet som preges av de betingelsene som gis franchisetakeren i samarbeidet.

Historien har vist oss at ikke alle franchisegivere har vært like effektive i eget hus, her er det store muligheter for å bedre resultatene ved forenkling. Konkurranse og forbruksutvikling gjør at kaken til fordeling ikke vokser seg større. Sentral effektivisering er også nødvendig slik at franchisegivere i fremtiden kan tilby sine franchisetakere betingelser som gjør det attraktivt å investere penger og engasjement i en franchise og likevel være fornøyd med egen inntjening.

Tydelige roller

Et viktig grunnlag for positivt samarbeid er tydelige roller. Grunnlaget for all vellykket franchise er to selvstendige parter med definerte og tydelige roller. Har noen flere roller må disse være ekstra tydelige og ikke brukes for å tildekke eller vanskeliggjøre. Dette krever stor integritet fra begge parter, men er ikke umulig ved tydelighet gjennom åpen dokumentasjon.

Ansvarlighet og forpliktelse

Personer som ønsker å drive egen virksomhet som franchisetaker må sette seg inn i og forstå samarbeidsformen. De må sette tydelige krav om nødvendig informasjon og kunnskap fra franchisegiver, og etter at de har gjort en grundig vurdering og beslutning ta ansvaret for driften. Det er et samarbeid mellom to selvstendige parter, bygget på samme konsept, men med tydelig forpliktelse om å skjøtte egen virksomhet gjennom skiftende forhold.

Ha et riktig godt og nytt spennende franchise år.

Jeg lar meg sjelden vippe av pinnen innenfor franchisefaget, men når jeg opplever at store seriøse franchisegivere ikke tar opplæring av sin franchisetakere på alvor, blir jeg satt ut, et øyeblikk.

Er det nok at franchisetaker har de nødvendige kvalifikasjoner og økonomi til å etablere og drive den lokale enheten. Er det nok at det apparatet som skal følge opp franchisetakeren besøker han eller henne noen ganger i året. Er det nok at disse personene fyller ut en sjekkliste hvor franchisetaker får poeng? Er det mulig at en erfaren franchisegiver tror hans eller hennes varemerket er så innarbeidet at det er nok til å skape en lønnsom lokal enhet med en fornøyd franchisetaker? Er det nok å få nøkkelen til butikken?

Kjernen i et franchisekonsept er overføring av kunnskap i form av bl.a. erfaringer, resultater og metoder til nye franchisetakere. Det er denne kunnskapen som skal skape resultater i den lokale enheten slik at både franchisetaker og franchisegiver kan få sin belønning.

Skal denne kunnskapen være mulig å bringe konsistent videre til mer enn to franchisetakere må den være dokumentert, mulig å finne igjen! Men det er ingen som bare lærer av å lese i arbeidslivet, selv når en studerer må det flere virkemidler til.

McDonalds setter sine franchisetakerkandidater i opplæring og trening i ni-9- måneder før de får en franchise. Det er min oppfatning at målsettingen med et slikt omfattende program er:

a/ de skal forstå McDonalds konseptet ved selv å ha gjort det.

b/ de får på denne måten en solid plattform for å selv drive restauranten gjennom sin egne ansatte.

Vi er alle enige om at den beste måten å få resultater i en franchiseenhet er at franchisetaker er der hvor kunden er, i restauranten, i butikken, i kundebesøk o.l.

Opplæring og trening av nye franchisetakere er, etter en god rekrutteringsprosess, grunnlaget for at franchisetakeren skal kunne oppnå suksess. Effectum deler opplæringen opp i følgende faser;
1. Før franchisetakeren setter i gang sin egen virksomhet

En franchisetaker må forstå og kunne franchisekonsept på en slik måte at det kan skapes gode kundeopplevelser fra dag en. Det er i dag lite spillerom for å trene på kundene, en dårlig opplevelse medfører at den kunden ikke kommer igjen på lang tid.

Det er også viktig at franchisetaker ikke etablerer mer kostnader enn nødvendig før han er i stand til å skape inntekter.

En slik opplæring bør inneholde:

• Innholdet i franchisekonseptet på en slik måte at en skal kunne kommunisere det tydelig til kunder og ansatte
• Franchisetakers og franchisegivers roller på en slik måte at forventningene til hverandre er avklart
• Bruk av metoder og systemer på en slik måte at franchisetaker selv skal kunne, men nødvendigvis ikke utføre i daglig drift
• Betydningen av å drive eget på en slik måte at franchisetakers ansvar forstås og tas på alvor

Metoder:

Ingen lærer som nevnt ved å lese, det er trening ved å gjøre selv som gir de beste resultater, støttet av dokumentasjon slik at en kan slå opp i ettertid.

Kombinert med klasseromsundervisning, gruppearbeid og drøftinger er det mulig både å sette en ny franchisetaker i stand til å etablere og drive franchisen innenfor de fastlagte rammene. Undersøkelser viser at de franchisetakere som følger rammene skaper de beste resultatene, men de som skal/må gjøre det på sin egen måte ikke oppnår det samme.

Argumentene for ikke å gjøre:

Argumentene er mange. Vurder selv holdbarheten!

• Butikken skal åpne i morgen
• Vi trenger franchisetaker nå
• Vi har ikke tid
• Vi har ikke ressurser
• Franchisetaker har arbeidet i bransjen i mange år
• Vi har holdt på så lenge at det ikke er nødvendig

2. Læring underveis

Franchisegiver og alle franchisetakerne er i samme båt, de skal skape resultater fra det samme grunnlaget. På den ene siden skal franchisetaker arbeide innenfor rammene med de fastlagte metoder og systemer. På den annen siden skal franchisegiver ivareta franchisetakernes erfaringer og ideer for å videreutvikle franchisekonsept på en slik måte at det følger med kundens behov og utvikling, videreutvikle konseptets unike sider for å stå imot i konkurransen. Utfordringen er å etablere verktøy for å gjøre dette i tillegg til å gjennomføre de daglige oppgaver, de som skaper penger i kassen.

Ivareta erfaringer og ideer:

Noen råd for å kunne gjøre dette på en bevisst måte;

• Konseptrådgiver (den som følger opp franchisetakerne) legger inn et fast punkt, erfaringer og ideer på møteagenda hos nye franchisetakere
• Franchisegiver etablerer en fast rutine for behandling av erfaringer og ideer slik at de kan gis tilbakemelding
• På franchisetakermøter legges det opp til erfaringsutveksling, del opp franchisetakerne i round table grupper og la de drøfte forskjellige tema med en tilrettelegger
• Gode ideer legges tydelig inn i konseptet med honnør til den som kom med ideen. Anerkjennelse er like viktig som belønning.
• Gjennomfør regelmessige konseptkurs, også for eksisterende, det er lett å glemme hva en holder på med
• Sørg for opplæring av alle franchisetaker i nye systemer og rutiner før de implementeres
• Hold dokumentasjonen både på hva dere driver med og hvordan dette gjøres oppdatert og tilgjengelig til enhver tid.

Franchise er et samarbeid i evighetens perspektiv. Hvor lang denne evigheten skal være i ditt konsept er avhengig av franchisegivers innsats og franchisetakers forpliktelse. Her er noen tips som kan hjelpe:

Koble samme ditt varemerke og din kultur!

Hvordan kan vi best kommuniserer og binde sammen varemerkeverdiene og franchisekulturen?

1. Grunnlaget er en tydelig beskrivelse av hva varemerket står for i beskrivelsen av ditt franchisekonsept
2. Varemerket må bygges opp med forankring i eieren/grunnleggeren
3. Varemerke og kultur er og skal være entydige
4. Kommuniser historien til varemerket til alle involverte
5. Sørg for at alle forstår at varemerke og kultur støtter opp om hverandre
6. Sørg for at alle involverte forstår hvordan de kan gjennomføre og leve opp til varemerke verdiene og kulturen hver dag
7. Utvikle et tydelig sett av adferdnormer som støtter opp under verdiene og kulturen
8. Sørg for at varemerke- og kulturverdiene er med i alle deler av virksomheten

Hold kontakten til det som skjer i ditt franchisesystem!

Hva er den beste måten å holde kontakt med franchisetakerne og forstå hva som skjer?

1. Arbeide for å fortjene franchisetakernes tillit, respekt og utvikle en oppriktig forbindelse
2. Forstå og formilde hva som er viktig for franchisetakerne
3. Regelmessig og effektiv kommunikasjon
   • Rettidig, saklig og pålitelig informasjon
   • Regelmessig og relevant skriftlig informasjon
   • Etabler intranettsidene som et viktig kommunikasjonsplattform
   • Planlegg besøk og samtaler med franchisetakerne
   • Vær tydelig på når du sender informasjon som krever tilbakemelding
   • Vurder nøye bruken av mail, telefon og masseutsendelser
   • Bruk konferansetelefon med grupper av franchisetaker ved behov
   • NB Vær OBS på over kommunikasjon. Franchisetakeren er sjelden skrivebordsarbeider, han skal fokusere på kunder og ansatte.
4. Forum- formell og uformelle
   • Fremme erfaringsutveksling mellom franchisetakerne i møter
   • Del kunnskap og ideer
   • Skap kultur for endring
   • Sett pris på ideer og vær profesjonell i behandlingen av disse
5. Franchisegivers egne ansatte både bør og skal regelmessig arbeide ute hos franchisetakerne. Ikke for å gjøre jobben for dem, men for bedre å kunne forstå og bidra til utvikling av hvordan den lokale enheten drives.
6. Sett pris på vinnere, gode ideer og tips gjennom informasjon til franchisetaker og alle hans ansatte
7. Gjennomfør regelmessige franchisetaker undersøkelser
8. Motiver og ta med franchisetakerne i aktiv deltakelse på det årlige møtet

Behovet for oppdatering gjelder også både franchisegivere, franchisetakere og alle andre som ønsker å forstå franchisemetoden.
I samarbeid med Oslo Handelstands  forening inviterer Effectum til Frokostmøte

22.september kl 0830 og til Franchise Oppdateringskurs kl.10.00 i Karl johans gate 37.

Vi er glade for å kunne benytte de hyggelige lokalene til OHF

Franchisefrokost.

Franchisemanager fra McDonalds Eirik Almenning og kjededirektør Thor Linge, Rimi forteller hvorfor de benytter franchise og erfaringer.
Direktør Thomas Angell oppdaterer oss på myndighetenes arbeid med lover og forskrifter som berører franchisemetoden.

Franchise Oppdateringskurs

Effectum ved Børge  Nilssen drøfter status, utfordringene og mulighetene innen:

• kunnskap om franchise
• utvikling og tydeliggjøring av franchisekonseptet
• rekruttering av franchisetakere
• finansiering av franchisetakere
• opplæring og trening av franchisetakere
• oppfølging og drift

Se påmelding på våre kurssider eller meld deg på til OHF.

Rema 1000 har avholdt sitt Riksmøte i Trondheim med 1000 kjøpmenn fra Norge og Danmark. I Riksmøtet blir vinnere identifisert og hedret. Kiwis samlingssted for å hedre medarbeider og kjøpmenn er Kiwiaden. Kongressen i Statoil Bensinstasjoner er et høydepunkt for forhandlerne og gir de minner de har med seg resten av livet.

Rollen som selvstendig næringsdrivende er i utgangspunktet en ensom rolle. Du har din lokale arbeidsplass i en butikk, på et kontor eller i en bil. Den daglige kontaktflaten er kunder som krever service og full oppmerksomhet og noen pustehull kan du skape i kontakt med leverandører. Du er din egen herre og har få eller ingen å dele hverdagen med.

I et franchisesystem, som Rema 1000, Kiwi eller Statoil har franchisetakerne kollegaer og et hovedkontor å støtte seg på. I hverdagen, men også til fest. De gode franchisesystemene har forstått at verdier som tilhørighet, respekt og mening er elementer den selvstendige næringsdrivende virkelig har behov for.

Tilhørighet. Alle vil vi gjerne tilhøre noe som vi identifiserer oss med, er stolte av. Et godt franchisesystem og ikke minst Riksmøter, Kiwiader og Kongresser er viktige samlingspunkter for å bygge tilhørighet i fellesskap.

Respekt. På alle disse samlingene er det den selvstendige næringsdrivende som står i sentrum. Med respekt for den rollen de har i verdikjeden. Det er de som møter og skaper fornøyde kunder.

Mening. Vi vil alle bety noe, også i det som gir oss daglig brød. Det franchisekonseptet jeg har fått en rettighet til har jeg som franchisetaker eller ansatt valgt fordi det gir meg mening i min arbeidsinnsats. Det er jeg stolt av og vil gjerne fortelle til andre. Jeg vil også få annerkjennelse for at jeg både kan og får det til.

I Norge er det et problem å være vinner eller ener. (Unntaket er iidrett, de er våre helter). Riksmøtet, Kiwiaden og Kongressen er alle arenaer for å løfte vinnere og enere som selvstendige næringsdrivende frem i lyset og la de være både forbilder og mål for de andre. Slik kommer det alle i fellesskapet til gode

Børge Nilssen Effectum Franchise Consulting Mai 2011

Franchisetakeren

Franchise er først og fremst en metode for personer som ønsker å arbeide for selg selv, være sin egen herre, tjene penger på sin egen arbeidskraft og drive sin egen virksomhet. De vil kjenne på tilfredsstillelsen som ligger i å skape noe og ikke minst være sin egen sjef. De er ikke ”gründere”, de har ikke kapital eller risikovilje til å starte fra en idé. Deres behov er preget av at de er i en fase i livet da de har etablert en rekke forpliktelser, både familiemessig og økonomisk. Undersøkelser viser at over 80% er over 30 år og 65% over 40 år. Likevel realiserer de sine drømmer, på samme måte som hos en ”grunder”,  gjennom den energi og engasjement som skapes ved å drive sin egen virksomhet.

”Franchise Seeker Survey Responses” viser at 80% av disse er over 30 år. Samme undersøkelser viser at 80% av disse er menn, 35% er ansatt, 50% driver egen virksomhet fra før, mens resten søker arbeid.

Franchise er også en metode for de som allerede driver egen virksomhet, men opplever at de er helt alene. De er alene om å skape innhold i egen virksomhet, i form av sortiment, systemer og nettverk. I dagens konkurransesituasjon krever det mye å velge riktige produkter eller tjenester, få riktige betingelser og ikke minst få oppmerksomhet og bestillingene hos sluttkunden. Behovet for å være en del av noe, ha tilgang til nødvendige systemer og kunnskap og ikke minst ha kollegaer å kommunisere med er et ønske for mange. Utfordringen for noen av denne type potensielle franchisetakere er å måtte forholde seg til et franchisekonsept som beskriver både hva og hvordan den lokale enheten skal etableres og drives. Dette er vanskelig og hovedårsaken til at for eksempel McDonalds ikke vurderer kandidater som allerede driver sin egen restaurant.

Franchisegiveren

På den andre siden er det en metode for gründeren eller en virksomhet å ekspandere med sitt konsept. En ekspansjon gjennom franchise setter imidlertid store krav til den kommende franchisegiver. Det er lett å bli blendet av at personer tar kontakt med eieren fordi de ønsker å starte samme virksomhet i sitt lokale marked. Etableringer på dette grunnlaget resulterer nesten alltid i en misfornøyd ”franchisetaker”, en stresset ”franchisegiver” og misbruk av ressurser, både menneskelig og økonomisk. Eieren har ikke utviklet ideen sin til et konsept. Med konsept mener Effectum ”kontroll på hvordan skape fornøyde kunder og skape lønnsomhet i den lokale enheten”.
En potensiell franchisegiver skal ha drevet sin egen lokale virksomhet tilstrekkelig lenge og kunne dokumentere at denne både fungerer og kan drives lønnsomt. Videre må franchisegiver kunne sette franchisetaker i stand til å etablere og drive den lokale virksomheten. Dette betyr at den kommende franchisegiver må gjøre et grundig forarbeid, både med konseptet og øvrige oppgaver omkring dokumentasjon og kommunikasjon av konseptet , rekruttering og valg, opplæring og oppfølging av franchisetaker.
Skal et franchisekonsept leve over tid må det skape tilstrekkelig verdier som kan deles for at franchisetakeren kan tjene penger og at franchisegiver både kan tjene penger og ha økonomi til å følge opp franchisetaker og kvalitetssikre franchisekonseptet.

Partene

For det tredje må begge parter som inngår et franchisesamarbeid ha ærlige motiver og målsettinger. Franchisegiver og franchisetaker må først og fremt ha samme målsettinger, skape fornøyde kunder som kommer tilbake og snakker pent om konseptet til andre. Franchisegiver må på sin side ha et konsept som skaper de nødvendige verdier slik at det er økonomi for både sluttbruker, franchisetaker og franchisegiver. Eksempel på feil motiv i et franchisesamarbeid er at franchisegivers målsetting er knyttet til franchisetakers kjøp av varer fra franchisegiver. Franchisegiver oppnår på denne måten sine målsettinger og tjener penger før franchisetaker har solgt produktene til sluttbruker. Heldigvis ser vi at franchisegivere, som også er leverandør til sitt franchisekonsept, forstår betydningen av kunnskap om å etablere og drive den lokale enheten, også er like viktig som sortimentet for å kunne oppnå lokal lønnsomhet. Franchisetaker på sin side må forstå at et vellykket franchisesamarbeid bygger på at han eller hun forstår, tror på og ikke minst aksepterer å arbeide innenfor de rammene som franchisekonseptet dokumenterer. Dessverre ser vi mange eksempler på manglende forventningsavklaring på dette punktet. Det fører til at både franchisegiver og franchisetaker i daglig drift bruker mye tid og ressurser på ikke produktive oppgaver.

Effectum Franchise Consulting Børge Nilssen

Jeg bruker betegnelsen konseptrådgiver, eller driftsrådgiver som betegnelse på de personer som skal bistå franchisetaker til å nå sine målsettinger i etablering og drift av konseptet og i tillegg kvalitetssikre bruken av varemerke og konsept. I et årelangt samarbeid med Greg Nathan og støtte fra hans litteratur og artikler våger jeg meg på å beskrive følgende roller:

1. Ambassadør rollen.

Konseptrådgiveren skal være franchisekonseptet ansikt i samarbeidet mellom franchisegiver og franchisetaker. Jeg tror de fleste ser på en ambassadør som en positiv rollemodell for det konseptet han eller hun representerer.

2. Driftekspert rollen

Som franchisegiver må du opprettholde en høy nivå av kunnskap og kompetanse om driften av ditt konsept, også i forhold i din bransje eller marked sektor. Nye franchisetakere i særdeleshet vil forvente praktisk hjelp med virksomhet, ut over å ha tilgang til en driftshåndbok. Opplæring og trening  er et forsømt område i etableringene av nye lokale enheter og franchisetakere. Det er ikke uten grunn av McDonalds setter som krav at franchisetakeren gjennomgår en opplæring og trening på nesten et år, før de får en franchiseavtale. En Konseptrådgiver må være i stand til å gi et visst nivå av praktiske råd og støtte for å hjelpe franchisetakere forbedre effektiviteten i deres funksjoner.

3. Markedsførings rollen

Markedsføring er verktøyet som  som skaffer kunder til  franchisetakers enhet. Mens de fleste franchisetakere vil at franchisegiver nasjonale markedsføringsstrategi å gjøre hele jobben for dem, er realiteten at mye av markedsføringens arbeidet må skje på lokalt nivå. Fordi mange franchisetakere mangler kunnskap om markedsføring har Konseptrådgiveren et stort ansvar for å gi franchisetaker inspirasjon og ideer til å utnytte mulighetene og benytte de som allerede ligger i franchisepakken. Konseptrådgiverens rolle er å veilede og støtte franchisetakere til å dyrke sin omsetning og lokale markedsandel i en måte som er forenlig med selskapets merkevare og markedsføring strategi.

4. Coach rollen

Fra tid til annen franchisetakere vil bli sittende fast i deres arbeid, forvirret om sine mål eller motløs om resultatene av sin virksomhet. En Konseptrådgiver med god coaching ferdigheter kan hjelpe en franchisetaker til å tenne sin entusiasme for virksomheten og fokusere sin oppmerksomhet på å oppnå høyere ytelse. Business coaching har dukket opp som en disiplin i seg selv de siste årene. For en Konseptrådgiver ville være lurt å lære de grunnleggende coaching ferdigheter herunder aktiv lytting, kraftige spørrende og målsetting.

5. Trener rollen

Uansett hvor lenge en franchisetaker har vært i drift sin virksomhet vil det alltid være områder hvor deres kunnskaper eller ferdigheter kan bli bedre. I de tidlige stadier av virksomheten vil fokus vanligvis på å mestre tekniske eller produkt relaterte ferdigheter. Men det utviklingen av høyere nivå ferdigheter som planlegging, team ledelse, markedsføring analyse eller psykologi med å selge er like viktig. De fleste Konseptrådgiveren er pålagt å bistå franchisetakere til kontinuerlig forbedre sine kunnskaper og ferdigheter i disse temaene, enten en på en eller i små grupper. Dette må ikke misforstås dithen at det er Konseptrådgiveren som skal lære opp franchisetakeren. Det skal skje ved planlagt opplæring og trening etter at franchiseavtalen er undertegnet.

6. Tilrettelegger rollen

Franchisesystemet bør oppmuntre til felleskap mellom franchisetaker, ikke minst på en slik måte at franchisetakerne kan møtets og utveksle ideer, erfaringer og tanker. Konseptrådgiveren kan legge forholdene til rette for slike sammenkomster og selv bruke disse til felles informasjon.  Bruk slike muligeter til å fremme en konstruktiv toveis flyt av ideer og informasjon og ikke minst til å skape en sosial møteplass.

7. Inspektør rollen

Konsistens er hjertet av et franchisekonsept. Kunder venter det, som andre franchisetakere som har investert i merkevaren din og franchise system. En viktig funksjon av Feltrådgiveren  er derfor å minner franchisetakere at konseptet er designet og satt sammen for å beskytte kundetilfredshet og integriteten av merkevaren. Det er ikke en unnskyldning for å gjøre livet vanskelig. Konseptrådgiveren må kommunisere og forsterke kravet til minimum operasjonelle standarder på en objektiv og balansert måte. Ved å gjøre dette må de se at de ikke velger miste motstands vei, eller velger å se bort fra uoverensstemmelser, eller å ta en autoritær tilnærming og behandle franchisetakere som ansatte.

En av de viktigste egenskaper hos den flink Konseptrådgiveren er å kunne aktiv lytting. Neste gang vil jeg skrive om Konseptrådgiverens egenskaper.

Senior partner Børge Nilssen, Effectum Franchise Consulting
Innlegg Kjedemagasinet nr.1/2011

Kjedenes fremvekst fortsetter på stadig flere områder. Nå er det de forskjellige håndverksfagene kjedene overtar. Samarbeidet i håndverksfagene ble formet på 60-70-tallet ved at de lokale faghandlere slo seg sammen og dannet innkjøpslag for å bedre sine egne lokale betingelser. Dette var faghandlere som i tillegg til sitt håndverk solgte produkter i butikk, for eksempel rørleggere, malere, optikere og urmakere. Etter hvert ble de enige om å utvide samarbeidet til et felles markedsføringsnavn, et navn som ble varemerket for kjeden, navn som Comfort, Fargerike, Interoptik og Protid.

I den økende konkurransen viste det seg at denne organisasjonsformen, hvor de lokale faghandlere eide den sentrale enheten, kjedekontoret, ikke hadde kraft nok til å hevde seg mot filial- og franchisekjedene. Dette på tross av at mange av kjedene ansatte dyktige kjedeledere. De lokale faghandlere satt på begge sider av bordet, både som den som skulle fatte beslutninger om hvordan den lokale butikken skulle ta ut mulige gevinster og den som i neste omgang skulle gjennomføre lokalt. Gjennomføringskraften ble for dårlig, faghandlerens egen holdning og opparbeidede nettverk av leverandører var ofte viktigere enn de beslutninger de selv hadde vært med på å fatte.

Den økende konkurransen kom fra leverandører som ønsket seg kontroll på de lokale butikkene og fra eiere av flere butikker, filialkjedene, nasjonalt og internasjonalt. I kampen om kunden ble uttrykket stadig spissere. Utrykket konsept ble et symbol på kontroll på kundens opplevelse, gjennom bl.a. varemerke, butikkutforming og sortiment. Samtidig ble eiendomsbransjen oppmerksom på at de kunne tilby handelen lokaler i omgivelser som ga kundene tilgjengelighet og behagelig klima hele året. Kjøpesentrene kom og kostnadene til lokaler og drift øket dramatisk. Kjøpesentrenes forretningsmodell med både husleie og andre kostnader knyttet til faste prosentandeler, knyttet til butikkenes omsetning (alltid med et minimumsgulv), var for eierne av kjøpesentrene genial, men ble en svøpe for handelen. Driften av den lokale butikken ble satt under sterkt press, omsetningen måtte økes, marginene måtte opprettholdes på tross av prispress og kostnadene måtte holdes nede på tross av økende kostnadsnivå på alle plan.

De konseptene som lykkes forstod tidlig at hvis de skulle overleve måtte de frata den lokale faghandel både oppgaver og myndighet. Det var ikke lenger mulig både å beholde den lokale selvråderetten og skape fornøyde kunder med lønnsomhet. Arbeidsdelingen mellom den sentrale og den lokale butikken ble tydeligere. Den sentrale enheten kunne på en bedre måte ta ut stordriftsgevinster ved å forhandle betingelser med leverandørene på grunnlag av et felles sortiment i mange enheter. Den sentrale enheten kunne mer kostnadseffektivt ivareta markedsmidlene for å nå frem til kundene med budskapet. Etter hvert lærte den sentrale enheten også butikkdrift på en slik måte at de kunne sette den lokale driver i stand til å drive mer effektivt, han slapp å ”finne opp hjulet” hver gang. kjededrift er forskjellig fra butikkdrift ved at den etablerer en effektiv arbeidsdeling hvor det etableres prinsipper, retningslinjer og rutiner et sted, og hvor disse benyttes mange andre steder. Vellykket kjededrift bygger alltid på kunnskap og erfaring fra god butikkdrift.

I faghandelskjedene ser vi i tillegg også tegn på at arbeidsdelingen  i faget blir endret. Produksjonen kan foregå andre steder enn i butikken og av andre. Et godt eksempel er Specsavers produksjon av individuelt tilpassende briller. Optikeren samler kundefakta i butikken og brillene produseres i England. Innkjøpsfunksjonen blir ofte sentralisert og den del av faget som består av besøk og innkjøp på messer omkring i verden er ikke lenger nødvendig. Kravene til effektivitet, fokus på kundetilfredshet og konstant kostnadspress fjerner faghandleren fra faget og mot butikkdrift. Områder som ikke verken er eller har vært innhold i fagutdannelsen.

Summen av dette blir faghandlerens dilemma. Hva er hans roller og muligheter? Svaret er ikke gitt, men det er min mening at faghandelen må fokusere på det de kan gjøre bedre enn noen andre; de må skape sterkere relasjoner til kunden og gjennom det bygge opp både omsetning og lønnsomhet. Når den lokale butikken er blitt større, betyr det at de også må videreføre faget til sine ansatte. Det stiller krav til deres evner til å ansette, lære opp de ansatte og lede de som medarbeidere. Bare på den måten kan faghandelen bidra til at kjeden ikke blir kjedelig.

Etter 25 års arbeid med franchise i Norge er det behov å se på de grunnleggende elementer i franchisemetoden. Det er kommet til mange nye brukere, både som franchisegivere og franchisetakere.

Hva er franchise?

Det er tidligere ment at begrepet kom fra rettighet, men solide kilder innen Norsk språkråd1 kan føre begrepet tilbake til den franske opprinnelsen, som betyr fri eller frihet. Den frihet som opprinnelsen til begrepet gir uttrykk for, danner også basis for driftsmetoden franchise. Hele grunnlaget for franchise ligger i å utvikle en modell for forretningsdrift og partnerskap på en etisk forsvarlig måte. Gjort på riktig måte kan franchise sette mennesker «fri» til å drive sin egen virksomhet, «fri» fra en byråkratisk organisasjon, «fri» fra urimelige sjefer. Denne friheten gjelder både franchisetaker og franchisegiver. Den friheten som franchisesystemet fremmer, må, som ellers i et moderne samfunn, ha tydelige rammer og kjøreregler, ellers ville det resultere i anarki.[1]

Franchisemetoden kan benyttes i flere sammenhenger:

De vanligste er:

1. Franchise er måte å organisere et forretningsmessig samarbeid mellom to selvstendige parter:

–  hvor franchisegiver har utviklet, testet og dokumentert et konsept for etablering og drift av en lokal virksomhet og tilbyr dette til franchisetakere

2. Franchise er en finansieringsmetode:

–    en metode hvor eieren av konseptet, franchisegiver gir franchisetakere mulighetene til å investere i sin egen lokale virksomheter

3. Franchise er en ekspansjonsmetode:

–  franchisegiver kan raskt etablere flere lokale enheter og arbeidsplasser ved at franchisetaker investerer og driver hans konsept

4, Franchise er en metode for å effektivisere driften

–     gjennom tydelig å beskrive hva den lokale enheten skal gjøre, tydelig arbeidsdeling mellom lokal og sentral enhet og utvikling av verktøy som setter den lokale franchisetaker i stand til å arbeide mer effektivt. Den sentrale enheten, franchisegiver blir slankere fordi driftansvaret er lokalt og utføres innenfor de fastlagte rammer.

Definisjon av franchise

Format Franchise/franchising er en metode for distribusjon av helhetlige forretningskonsepter.

Dette skjer gjennom et avtalefestet, tidsbestemt partnerskap mellom to selvstendige parter hvor franchisegiver eier, utvikler, tester og dokumenterer et komplett forretningskonsept som han gir en lokal driver, franchisetaker, en rettighet til å etablere og drive.

Franchisegiver er forpliktet til å overføre nødvendig kunnskap og løpende støtte til franchisetaker i avtaleperioden. [2]

Hvorfor er franchise bra?

1. Gir eieren av et konsept/forretningside muligheter for å vokse

De færreste gründere har finansiell kraft til å ekspandere med sitt konsept ved egne midler og det er også vanskelig å skaffe ekstern kapital. En franchisegiver finansierer ekspansjonen ved at lokale selvstendige franchisetakere selv investerer i sin lokale virksomhet med en franchiserettighet til konseptet

2. Gir personer som ønsker å drive egen virksomhet muligheten

De færreste av de som ønsker å drive sin egen virksomhet er gründere med en levedyktig forretningside. Likevel ønsker de å drive sin egen virksomhet og gjennom tilgang til et utprøvd konsept, opplæring og støtte blir de satt i stand til det.

3.  Franchiseenheter har større overlevelser muligheter

Mange undersøkelser viser at en franchisetaker har betydelig større muligheter til å overleve. De siste svenske undersøkelsen 2008 viser at innen detaljhandel gikk 0,4% franchiseforetak konkurs mot 1,3% totalt, i næringslivet som helhet er tilsvarende tall, franchiseforetak 0,5% og 0,7%[3]

4. Franchise skaper lokale arbeidsplasser

Kjernen i et franchisesystem er den lokale enheten, franchisen. Det blir alltid en lokal virksomhet, ofte med mange arbeidsplasser. På grunnlag av tydelig konsept og etableringsrutiner kan og blir slike enheter enkle og raske å sette opp. I både oppgangs- og nedgangstider er franchise en metode for å beholde og å skape nye arbeidsplasser. Tydeligst kom dette frem i USA hvor antall lokale franchiser i stor grad overlevde, nedgangen var bare 0,1%. Dette fordi den lokale franchisetaker som småbedriftseier raskt kunne skalere ned bemanningen. De amerikanske myndighetene satser mye på SMB bedrifter og spesifikt på franchisekonsepter ved sine støtteordinger fordi de vet at det skjer raskere enn i store bedrifter. [4]

5. Franchise er positivt for arbeidsvilkår og jobbkvalitet

Torstein Nesheim, seniorforsker ved SNF har gjennomført prosjektet ”Utredning om to forhold knyttet til arbeidsgiver- og arbeidstaker. I tideskriftet Magma[5] skriver han en artikkel hvor han i sammendraget skriver ”På den annen side kan franchising medføre standardiserte systemer og utbredelse av profesjonelle ledelses og styringsformer, noe som er positivt for arbeidsvilkår og jobbkvalitet.

---

[1] Børge Nilssen, Franchise Fra lokal virksomhet til internasjonal merkevare 2004

[2] Børge Nilssen, Franchise Verdiøkende samarbeid mellom selvstendige parter 2009

[3] Franchise i Sverige 2008, Handelens Utrednings Institut (HUI)

[4] IFA Highlights of the 2010 Franchise Business Economic Outlook

[5] Magma 0201 side 35

Seniorpartner Børge Nilssen

Min far var kjøpmann. Etter en lang karriere som samvirkelagsbestyrer, hvor han forøvrig dro oss hele NordNorge rundt før vi fylte 10 år, etablerte han sin egen dagligvarebutikk. En dagligvarebutikk på den tiden bar mer preg av å være landhandel. i starten en lang disk som skilte kundene både fra varer og betjening. Jeg derimot, kunne gå på baksiden og åpne glasskapet der hvor alle søtsaker fristet. Min far bestemte selv vilke varer som var i butikken. Det vil si det samme som at han var meget lydhør for kundenes ønsker og behov. På den tiden var det da også greit at varene ikke kom før i neste uke. De fire dagligvarebutikkene på det lille stedet var unike med hver sine spesialiteter. Min far var pasjonert sjøfisker og butikken hadde alltid bredt utvalg av fersk, lettsaltet og salt fisk. Nabobutikkens eier var slakter og butikken hans bar selvfølgelig preg av det. Fars rolle som innkjøper gikk nok noe av skaftet når de bergenske utpakningbussene svingte opp foran butikken. Lange busser med et vell av forskjellige produkter som dekket alle behov. Felles for alle var at i enden av bussen var en sofakrok. Her vanket det kaffe og det som sterkere var. Disse besøkene varte alltid noen timer og butikken fikk påfyll av nye og spennende varer. Mange av dem fylte ikke et eneste behov hos noen av våre kunder. Da min far ble syk og måtte leie bort butikken, kunne vi barna leke cowboy og bruke alle slipsene til å binde fast indianere med.

Som franchisekonsulent opplever jeg at kjedene har svært forskjellig syn på kjøpmannens rolle. Ytterpunktene er på den ene siden rollen ” som den som åpner og stenger butikken” til rollen ” som kjedekonseptets lokale ansikt utad”. Mellom disse to ytterpunkter finnes det mange ordninger, alle knyttet til arbeidsdeling mellom franchisetaker og franchisegiver. De som har arbeidet med etablering av drift av lokale butikker, uansett driftsform, har erkjent at om det skal bli lønnsomhet i hver enkelt butikk, må den som driver butikken ha det totale ansvaret. De som ikke ser verdien i dette pulveriserer ansvaret ved å fordele ansvaret mellom franchisetaker, regions-eller distriktssjef og til og med forskjellige avdelinger som IT, marked og kategori på hovedkontoret. Vi har sett mange groteske eksempler på hvor galt det kan gå med slike holdninger, nå sist ICA Norge.

Selvfølgelig har kjøpmannens rolle endret seg fra min fars tid. Konkurransen og forventningene fra kundene har satt store krav til produktivitet. Det må produseres mer for hver eneste kostnadskrone og inntektskronene gir mindre marginer. Dette betyr at alt kan ikke gjøres over alt av alle. Igjen er nøkkelen arbeidsdeling mellom franchisegiver og franchisetaker, men bygget på at begge parter ønske å skape roller som gir mening og belønning. Det er ikke bare snakk om å maksimere profitten, den er ikke særlig verdt hvis den oppleves med en bitter smak.

Kjøpmannen har en rolle som ingen andre verken kan overta eller på noen måte fylle; møtet med kunden i kjøpssituasjonen. Kundene i dag vil ha kontakt med ansvarlige personer når de handler, de vil bli tatt på alvor. Til det trengs det en ansvarlig person på gulvet i butikken som gjennom sin rolle sette sitt preg på alle sine ansatte. Få kjeder har klart å skape den viktige kjøpmannsrollen på denne måten, et hederlig unntak er Rema kjøpmannen.