Mer om ‘organisasjonsform’

Effectum er meget glade for å melde at Hovedorganisasjonen Virke setter i gang et nettverk for franchise.

Vi oppfordrer alle ansvarlige franchisegivere å melde seg på dette! Vi trenger å ha en møteplass og å bygge opp kunnskap på en slik måte at franchisemiljøet kan ”feie for egen dør”.

Se egen innbydelse:

Hovedorganisasjonen Virke har en rekke medlemmer som benytter franchisemodellen, enten som franchisegivere eller franchisetakere. Av erfaring vet vi at det kan være nyttig for aktørene å komme sammen i et nettverk der man bygger relasjoner mellom personer som virker i et franchisekonsept, enten som franchisetaker eller som representant for franchisegiver. Sammen kan man utveksle erfaringer rundt hvordan franchisemodellen kan brukes og videreutvikles.

I siste nummer av Kjedemagasinet blir Slettevoll konseptet presentert. I artikkelen tar de avstand fra begrepet kjede, de vil heller være et ledende konsept for high-end møbler og interiør, ”mye til få”. Det er godt å høre at det viktigste for Slettevoll er et tydelig konsept hvor kundens opplevelse er fokus. Ikke kjeden, men kundens møte med Slettevollansatte og produktene i butikken. Med andre ord et konsept som bygger på utvalgte kunders behov, et sortiment og metoder for å finne løsninger gjennom kvalifisert personale. Skal dette lykkes i dagens konkurranse må dette settes i system. Systemdrift som ivaretar mulighetene for stordrifts-, markeds- og effektiviseringsgevinster, med plass for å ivareta lokale muligheter, både i markedet og hos de ansatte. Gratulerer Slettevoll og kjedesjef Bjørn-Helge Vik. Paradokset er imidlertid at Vik selv kaller seg kjedesjef?

Utvikling av et franchisekonseptet kan skje fra mange utgangspunkter.

- Egen ide med behov for å komme igang
- Driver lokal virksomhet med behov for å vokse
- Nettverk av lokale enheter med behov for å konsolidere og vokse

Utgangspunktet kan virke forskjellig, men i realiteten er forskjellen at virksomheten er i forskjellige stadier av sin egen utvikling. Dette betyr at utviklingen av et franchisekonsept omfatter de sammen elementene.

I denne artikkelen vil jeg ta for meg utgangspunktet fra en egen ide:

1. Den lokale enheten, franchisen

Mange av de som kommer til Effectum Franchise Consulting har en god ide. Vårt råd til disse er: å tydeliggjøre ideen på papiret. Først og fremst beskrevet for kunden. Hva er det han, hun eller en virksomhet skal kjøpe og hvorfor. Det er alltid en god øvelse å kunne kommunisere sine ideen slik at mottaker enkelt kan oppfatte og eventuelt ”tenne” på ideen.
Deretter vurdere hvordan et salg, produksjon og levering skal kunne skje til sluttbrukeren på enklest mulig måte. I de fleste tilfeller er det behov for å være nær sluttbruker, men ikke alltid med alle ressursene. Et godt eksempel er salg av forsikringer. For å kunne avdekke behov, sette sammen løsninger og å få ordren er det behov for lokal tilstedeværelse, formaliteter og levering kan skje fra et sentralt punkt. Ofte er det bare gjennom en slik arbeidsdeling det kan oppnås produktivitet og lønnsomhet, lokalt og sentralt.

Beskrivelsen av en slik lokal virksomhet må omfatte hvem kunden er, kjennetegn og behov. Beskrive hva tilbudet, produktet eller tjenesten er både i form av kjernen i produktet og det kunden betaler for. De myke delene, hva kunden skal oppleve er i dag like viktig. Arbeidsdelingen mellom den lokale og den sentrale enheten må tydeliggjøres i form av funksjoner.

De ressursene som skal til for å gjennomføre de lokale oppgavene skal dekkes av den lokale verdiskapningen, i første omgang identifisert som budsjetter for investeringer, inntekter og driftsutgifter og til slutt finansiering. Hvis denne beskrivelsen, som i realiteten er en forretningsplan for en lokal enhet i et franchisekonsept er troverdig, danner den grunnlag for neste steg.

Den genuine grunder går gjerne i gang med etableringen direkte og former innholdet underveis. Min egen oppfatning av en slik måte er at den er dyr, risikofylt og ikke å anbefale.

2. Den sentrale enheten, franchisegiver

Når den lokale enheten er identifisert og det er mulig for en potensiell franchisegiver å vurdere sin investering i utvikling, egne funksjoner og organisasjon er tiden kommet til å vurdere hvor mange lokale enheter det er realistisk å kunne etablere i markedet. En tommelfinger regel er at det må være mulig med over 10 lokale enheter før franchisegiver kan regne med en lønnsom investering og drift. Troen på dette er viktig for motivasjonen for eieren av konseptet, den potensielt fremtidige franchisegiver. Hvis Effectum er med i disse vurderingene går vi også gjennom de krav som franchisegiver stilles over i forhold til samarbeidsevne og mellommenneskelige egenskaper for å kunne lykkes med et samarbeid i evighetens perspektiv. Er konklusjonene i  denne fasen positivte, er det tid for neste steg.

Våre erfaringer er at en potensiell franchisegiver får seg en ubehagelig overraskelse på et senere tidspunkt i prosessen hvis dette ikke er vurdert.

3. Den praktiske testen

Den lokale enheten, franchisen, må prøves i praksis. All erfaring viser at eieren av konseptet er best egnet til å gjøre det selv. Han eller hun får i tillegg en troverdighet i det senere arbeidet med franchisetaker som nesten ikke kan måles i penger. De dokumenterte elementene fra idefasen danner grunnlag for etableringen og gjennom den daglige driften må eieren identifisere og dokumentere hvilke systemer, rutiner o.a. som skal til for senere å kunne sette andre i stand til å gjøre det samme. Den praktiske testen må gjennomføres over et tidsrom som ivaretar eventuelle sesongsvinger og tilslutt kunne påvise at franchisen er eller kan bli lønnsom.

Både Stein Erik Hagen og Odd Reitan brukte flere år på å få modellene for Rimi og Rema til å ”virke” før de satte i gang ekspansjonen.

4.Pilotdrift

Eieren av konseptet har på dette stadium et grunnlag for å tro på at konseptet og at det vil være lønnsomt å bygges ut i et franchisesystem. Men det gjenstår å bevise at eieren er i stand til å sette andre, franchisetakere, i stand til å etablere og drive franchisen slik som eieren selv gjorde. Vi er nå kommet frem til den virkelige testen av konseptet: Er den potensielle franchisegiver i stand til å finne en eller flere som ønsker å starte sin egen lokale virksomhet i et pilotsamarbeid med konsepteieren?

Konsepteieren har egne erfaringer fra den praktiske testen, setter opp en hypotese på hvem er franchisetaker, arbeidsdeling, hva er investeringen, hva er inntektsmål, kostnader og lønnsomhet. Denne hypotesen er, sammen med dokumentasjon og opplæring, den pilotdriften konsepteier samarbeider med franchisetaker om å teste og evaluere. Skal denne lykkes må pilot franchisetaker ha reelle økonomiske insitamenter, med både opp- og nedside. I pilotfasen utvikler franchisegiver nødvendige elementer og justerer etter behov og muligheter. Det heter i de europeiske etiske regler for franchise; “ha drevet et forretningskonsept med fremgang en rimelig tid og med minst én pilotenhet før man etablerer et franchisenettverk”. Etter en slik periode har franchisegiver grunnlag til å ta beslutning om utbygging av sitt franchisekonsept, etablere et franchisesystem.

5.Rekruttering

Rekruttering av de første franchisetakere kan nå starte. Et nystartet franchisesystem er i stor grad avhengig av å lykkes med de første franchisetakere som sammen med pilotenheten skal være sannhetsbevis for at franchisekonseptet kan etableres og drives lønnsomt. I denne fasen er det viktig at franchisegiver er tro til konseptet, til metodene i konseptet, til kravprofilen på franchisetaker eller andre elementer.

Mange tilpasser dette i denne fasen for å kunne oppnå de fastsatte målsettinger. All erfaring tilsier at dette blir dyrekjøpte erfaringer.

6.Opplæring

Franchisegiver skal sette franchisetaker i stand til å etablere og drive franchisekonseptet innenfor de fastlagte rammene. Dette betyr opplæring og trening av franchisetaker på en slik måte at han eller hun er trygg i sitt arbeid, fra åpningsdagen. Skjer opplæring etter åpning er erfaringene at det skaper mye stress både internt i den lokale enheten og ikke minst i samarbeidet mellom franchisetaker og franchisegiver.

7.Oppstart

I dagens konkurranse og arbeidsklima er det nødvendig at franchisekonseptet inneholder kunnskap om en effektiv oppstart. Ikke minst i forhold til løpende kostnader knyttet til husleie og personale. Den lokale enheten må benytte alle tilgjengelige muligheter til å bli synlig i markedet, den muligheten kommer bare en gang! På dette området må franchisegiver ha ressurser til å bistå.

8.Oppfølging

Et franchisesamarbeid betinger støtte i avtaleperioden og en dyktig franchisegiver bistår sine franchisetakere til å oppnå sine målsettinger. Dette betyr at franchisegiver har rollene som motivator og kvalitetssikrer av konseptet. Franchisegiver skal for å beskytte sitt varemerke, ikke minst i forhold til at alle hans franchisetakere er avhengig av det.

Første gang publisert i Kjedemagasinet nr 06-2011

Sist publisert i Kjedemagasinet nr.4 2011

Det skjer mye på franchisefronten og jeg forsøker her å gi et statusbilde;

På den ene siden har næringslivet, etter hvert innenfor alle bransjer, forstått at de i sitt strategiske arbeid må ta med franchisemetoden som en mulighet. Dette betyr at de må forstå hva franchise er og analysere hva det kan gi den aktuelle virksomheten. Ikke alle bør eller vil benytte franchisemetoden, men erkjennelsen av at dette er et alternativ for ekspansjon som vokser globalt har satt seg. Stadig flere kontakter Effectum for å forstå og i neste omgang starte arbeidet med å analysere muligheten og konsekvensene. Et arbeid som må gjøres grundig, tar tid og krever ressurser.

På den andre siden har vi eksisterende franchisesystemer som erkjenner sitt ansvar for å utvikle og drive konsepter som skaper en vinn-vinn-vinn situasjon, for sluttbruker, for franchisetaker og for franchisegiver i evighetens perspektiv. Dette krever at franchisekompetansen hos franchisegiver ikke forsvinner ut sammen med gründeren. Franchisegiver må vedlikeholde kunnskap og de nødvendige holdninger som gjør at franchisemetoden lykkes over tid. Heldigvis ser vi tydelige tegn til at så er tilfelle, selv om vi mangler undervisningsinstitusjonenes engasjement på franchiseområdet.

På den tredje siden har vi en økende bevissthet hos franchisetakerne. Mange har lang erfaring og er etter hvert villig til å benytte ressurser til å ta tak i urimeligheter og nødvendige endringer i samarbeidet mellom franchisegiver og franchisetakerne. Dette skjer først og fremst internt i samarbeidet mellom partene og vi ser mange eksempler på gode løsninger, både i små og store franchisesystemer. Dessverre preger noen få negative medieoppslag opinionens bilde av hvordan franchisesamarbeid er. Dette er naturligvis uheldig. Det er franchisegivers ansvar å arbeide med sine franchisetakere på en slik måte at ikke noen franchisetakere føler behov for medieomtale for å bli hørt hos sin egen franchisegiver!

På den fjerde siden har vi LO og spesielt Handel og Kontor, som i sin iver etter å verve medlemmer angriper franchisemetoden. De er frustrerte over at mer enn 25.000 franchisetakere er selvstendige lokale virksomheter som arbeider tett med sine ansatte og ikke synes at organisering gir dem noen fordeler. Alle ansatte hos franchisetakere har selvfølgelig full anledning til både å organisere seg og kreve tariffavtale. LO/HK mener derfor at franchisegiveren skal ha solidarisk ansvar for de ansatte og etablere tariffavtale på franchisekonsept nivå. Det minsker arbeidet for LO verving fra 25.000 til ca. 350 virksomheter. Vi skal ikke undervurdere LO/HK´s kraft og utholdenhet, de har arbeidet for dette synspunktet gjennom mange år, spesielt i samarbeid med myndighetens utvalgs- og lovarbeid. Senest i forbindelse med Matkjedeutvalget, hvor de fikk flertallet til å tro på at en særnorsk franchiselov skulle løse maktforholdene, sitat ”Verken kjøpmannen eller de ansatte i handelsnæringen utøver i dag noen synlig makt i matkjeden.

Utvalgets flertall mener at en norsk franchiselov kan bidra vesentlig til å rette opp denne skjevheten i maktforholdene i matkjeden”.

Internasjonalt, nærmest er Sverige, har vi franchiselovgivning. Målene er å sikre at franchisetaker får tilstrekkelig informasjon og tid til å vurdere den aktuelle franchisemulighet før han eller hun undertegner en bindende juridisk avtale.

På den femte siden har vi finansieringsinstitusjonene som etter hvert oppdager de forretningsmessige mulighetene i franchisesystemene. Ikke minst ved å forstå hva franchise er og på den måten kunne tilby både franchisegiver og franchisetaker finansiering og økonomiske tjenester som skaper både stordrifts- og effektiviseringsgevinster uten at det rokker ved selvstendigheten mellom franchisegiver og franchisetaker. Seneste eksempel er det statlige danske Vekstfonden som på franchisemøte i mai 2011 lanserte en sertifiseringsprosess for franchisekonsepter hvor det kan stilles lån og kreditter på opp til 10.milloner med en vekstkausjon som dekker inntil 65% av tap. Her hjemme har Innovasjon Norge støttet noen gründere med ide om å etablere et franchisesystem, mens de avviser franchisetakere som ønsker å etablere seg lokalt. De er ikke riktige ”gründere”. Effectum arrangerte på 90tallet seminarer for norske banker om mulighetene til å arbeide med franchisesystemer med Peter Stern fra NatWest Bank i England. Det har ikke skjedd noe i forhold til dette før i år. Nå begynner bankene å skaffe seg kunnskap, de skaper og etablerer tilbud.

På den sjette siden har vi HSH som har engasjert seg for å ivareta franchisemetodens rammebetingelser. Vi har som kjent ingen aktiv franchiseforening og det er derfor meget positivt at HSH har tatt ballen og deltar i utvalgsarbeid og ikke minst i høringsrunder. HSH forsøker også å etablere et franchisenettverk noe vi virkelig håper franchisemiljøet vil delta i og støtte opp om.

Børge Nilssen Effectum Franchise Consulting

CSR er på alles lepper, både i det offentlige og i det private næringsliv. I franchise har vi lenge snakket om åpenhet mellom franchisegiver og franchisetaker, en oppgave det fortsatt gjenstår arbeid på. Dette er en del av CSR som er alles ansvar. I Norge er noen bedrifter kommet langt, den enkleste å fremheve er Stormberg AS. Det var derfor meget interessant å finne innlegg fra Langert, gjengitt på blogg fra Biston College Center for CSR.  McDonalds er fortsatt det ledende franchisesystem.

CSR – definisjon 
Begrepet har ingen enhetlig definisjon, men EU-kommisjonen sier følgende: ”et konsept der organisasjonen integrerer sosiale og miljømessige aspekter i sin virksomhet og i sitt samarbeid med interessenter på frivillig basis”

Bob Langert, Vice President, Corporate Social Responsibility, McDonald’s

Jeg har jobbet i CRS i to tiår, så jeg har sett det gode, det dårlige og stygge  og lært mye på veien. Her er min topp ti liste over observasjoner å formidle basert på McDonald’s egen reise så langt:

1. Opprett en CSR strategisk rammeverk
Samfunnet var mye enklere, fra 1955, da McDonald’s ble etablert, til slutten av 1980. Vi bygde “Trust Bank” ved å være ledere, gi tilbake, og har programmer som var moro og engasjerende for våre kunder.

Så kom slutten av 1980-tallet og 1990-tallet.Samfunnet endret seg og Internett ble en naturkraft.  McDonald’s ble angrepet av aktivister som trodde vi skapte for mye søppel, skadet planeten og ble oppfattet som det onde i  globaliseringen.

I 2000, lærte vi at vi kunne ikke være reaktiv lenger. Vi trengte å være offensive og etablere vår egen CSR strategi. Vi skapte flere styrende organer og strukturerte prosesser for å hjelpe oss å identifisere, behandle og fremgang på en rekke sosiale og miljømessige spørsmål i en strategisk måte.

Foreløpig har vi seks fokusområder. Vi er et næringsmiddelforetak, så ernæring og bærekraftig supply chain er viktig. Menneskers drivstoff er vår virksomhet, slik at folk og samfunn er også våre prioriteringer. Så er det vårt ansvar for miljøet. Og kjernen i alt vi gjør er en forpliktelse til godt styresett og etikk.

2. Bærekraft er ikke et initiativ
CSR er ikke et program, initiativ eller funksjon, men en tenkemåte som er innarbeidet i alle deler av virksomheten planlegging og drift. På McDonald’s, kommer dette ganske naturlig fordi våre verdier er kjernen i alt vi gjør, og fra begynnelsen har vi vært opptatt av å gjøre det rette. Vår grunnlegger, Ray Kroc, sa: “Hvis vi behandler våre kunder riktig, ta vare på våre franchisetakere, og alltid gjør det rette, vil vi tjene penger og profitt.” For meg er denne uttalelsen rettferdig til en definisjon av CSR . Hvis du bor og sette verdier i praksis hver dag, vil du ende opp med å bli en bærekraftig organisasjon.

3. CSR starter på toppen
CSR må være drevet av den øverste sjefen og toppledelsen. Ellers er CSR perifert og gjenstand for tiltak av bekvemmelighet. Management må integrere, bevilger de nødvendige ressurser, og har den plassert i strategiske planer. Jim Skinner er vår nåværende CEO. Han har ledet en enorm snuoperasjon de siste syv årene. Og hans lederskap på CSR er sterk og urokkelig. Han la CSR rett inn vår forretningsplan. Vi kaller det vår plan for å vinne. “Vi kommer til å være en sosialt ansvarlig selskap.”

4. Satse på Smart Zone
Det er en virkelig stereotype å tenke at det å være sosialt ansvarlige er en høy pris. Hvis du styre din egen strategier, de fleste samfunnsansvar frembringe effektivitet, tiltak som bruker mindre ressurser, eller ta en tilkobling eller relevans for forbrukerne.

Så mål for Smart Zone. Bare å følge lov og forskrifter vil bare gjøre deg til en etternøler. Det riktige er å se fremover og være utholdende på samme tid.

For eksempel har vi våre store leverandører rapportere sin miljøinnsats – mengden av energi, vann, og avfall produsert per pund av produktet som selges til oss på årsbasis. Vi gjør dette slik at vi kan arbeide med dem på kontinuerlig forbedring, men vi startet dette for kostnadsbesparende årsaker. Mindre energi, vann og avfall bør lik lavere kostnader for produksjon – og vi ser at i resultatene.

5. Forutse og håndter nye spørsmål
Ingen liker å håndtere en krise, så tanken er å holde seg til foran kurven og identifisere problemet når det er bare å begynne å dukke opp, i akademiske studier eller fra NGO initiativer. Dette er lettere sagt enn gjort. Min erfaring i næringslivet forteller meg at de fleste bedriftsledere er fokusert på her og nå eller svært nær fremtid. Men, å vente er feil. Når du gjør det, mister du kontroll og ender opp med å bli presset inn i en reaktiv posisjon, og det er aldri en god løsning for bedriften.

6. Behandle det åpne og gjennomsiktige samfunn
Med kraften til Internett, er det nå en svært radikal åpenhet. Folk kan få informasjon og bruke dette offentlig i løpet av sekunder. Ta dette på alvor, og dedikere ressurser til å gi god og nøyaktig informasjon til så mange interessenter som mulig.

7. Administrere ditt eget fotavtrykk
Vi ser at å administrerende vårt fotavtrykk som en bedrift er  nødvendighet for å sikre at vi får de ressursene vi trenger å være i virksomhet i lang tid fremover. Vitenskapen forteller oss at vi anstrengende våre naturressurser. Noen anslag sier at det vil ta ti jordkloder for å forsyne behovene til befolkningen om bare 40 år. Vi har bare en verden, og vi trenger alle å huske at.

8. Bli engasjert, ikke opererer i et vakuum
Smarte selskapene utvikle en sofistikert interessentsamarbeid plan som inkluderer eksperter, frivillige organisasjoner, kunder, media og andre som kan tilby kompetanse og troverdighet. På McDonald’s, har vi jobbet med en rekke interessenter utenfor gjennom årene – Environmental Defense Fund, Conservation International, Greenpeace og andre – til å utvikle politikk og programmer som kan forbedre vår sosiale, miljømessige og forretningsmessige resultater.

9. Behandle CSR globalt
CSR er ikke det samme i alle land. Hva er viktig for USA er forskjellig fra Australia, Kina er annerledes enn Brasil. Så samfunnsansvar må være desentralisert i et globalt konsern. Verdiene kommer fra toppen, men de strategier og taktikk vil variere i de ulike geografiske operasjoner.

10. Fortell din historie, men ydmykt
Til slutt, og en lekse vi er fortsatt læring på McDonald’s, er å fortelle din historie, men gjør det på en ydmyk måte. Folk vil vite to aspekter av din virksomhet når det gjelder å fortelle din historie:

Den første er åpenbar: Hva gjør du? Hvilke programmer og fremdrift er du gjør for å være en ansvarlig selskap?

Den andre er ikke opplagt, og oftest ignorert av selskaper. Det handler om HVORDAN du prøver å være en ansvarlig og bærekraftig organisasjon. Hvordan er du engasjerende med samfunnet? Hvordan er du overvinne barrierer og utfordringer? Hvordan er du teste ut nye ideer?

Kommuniser i like doser, både HVA og HVORDAN.

Effectum kan presentere en oversikt over Franchisebrands globalt. Uttrykket Franchise-brands beskriver at et franchisesystem naturlig nok identifiseres med varemerket. Oversikten er satt sammen av tilgjengelige data fra flere kilder. Dessverre er kildene av variende kvalitet , fra Norge bare Effectum selv, basert på undersøkelsen fra 2004 og vurderinger basert på egne erfaringer.

Dere kan selv studere tallene og se utbredelsen av den mest benyttende forretningsdrift ved siden av egeneide enheter, filialdrift.

Franchise er en annerkjent metode for organisering av samarbeid mellom selvstendige parter. Franchise  sikrer at konseptet når frem til sluttbruker slik som eieren av konseptet utviklet, testet og dokumenterte det lønnsomt. Et vellykket franchisekonsept skaper en vinn-vinn-vinn situasjon, for sluttbruker, for franchisetaker og for franchisegiver.

I denne sammenheng er det trist å oppleve enkelte miljøers motstand mot franchisemetoden. Vi får arbeide med å tilføre kunnskap, kunnskap som kan skape forståelse for hva franchise er.

Effectum Franchise Consulting Børge Nilssen

Jeg bruker betegnelsen konseptrådgiver, eller driftsrådgiver som betegnelse på de personer som skal bistå franchisetaker til å nå sine målsettinger i etablering og drift av konseptet og i tillegg kvalitetssikre bruken av varemerke og konsept. I et årelangt samarbeid med Greg Nathan og støtte fra hans litteratur og artikler våger jeg meg på å beskrive følgende roller:

1. Ambassadør rollen.

Konseptrådgiveren skal være franchisekonseptet ansikt i samarbeidet mellom franchisegiver og franchisetaker. Jeg tror de fleste ser på en ambassadør som en positiv rollemodell for det konseptet han eller hun representerer.

2. Driftekspert rollen

Som franchisegiver må du opprettholde en høy nivå av kunnskap og kompetanse om driften av ditt konsept, også i forhold i din bransje eller marked sektor. Nye franchisetakere i særdeleshet vil forvente praktisk hjelp med virksomhet, ut over å ha tilgang til en driftshåndbok. Opplæring og trening  er et forsømt område i etableringene av nye lokale enheter og franchisetakere. Det er ikke uten grunn av McDonalds setter som krav at franchisetakeren gjennomgår en opplæring og trening på nesten et år, før de får en franchiseavtale. En Konseptrådgiver må være i stand til å gi et visst nivå av praktiske råd og støtte for å hjelpe franchisetakere forbedre effektiviteten i deres funksjoner.

3. Markedsførings rollen

Markedsføring er verktøyet som  som skaffer kunder til  franchisetakers enhet. Mens de fleste franchisetakere vil at franchisegiver nasjonale markedsføringsstrategi å gjøre hele jobben for dem, er realiteten at mye av markedsføringens arbeidet må skje på lokalt nivå. Fordi mange franchisetakere mangler kunnskap om markedsføring har Konseptrådgiveren et stort ansvar for å gi franchisetaker inspirasjon og ideer til å utnytte mulighetene og benytte de som allerede ligger i franchisepakken. Konseptrådgiverens rolle er å veilede og støtte franchisetakere til å dyrke sin omsetning og lokale markedsandel i en måte som er forenlig med selskapets merkevare og markedsføring strategi.

4. Coach rollen

Fra tid til annen franchisetakere vil bli sittende fast i deres arbeid, forvirret om sine mål eller motløs om resultatene av sin virksomhet. En Konseptrådgiver med god coaching ferdigheter kan hjelpe en franchisetaker til å tenne sin entusiasme for virksomheten og fokusere sin oppmerksomhet på å oppnå høyere ytelse. Business coaching har dukket opp som en disiplin i seg selv de siste årene. For en Konseptrådgiver ville være lurt å lære de grunnleggende coaching ferdigheter herunder aktiv lytting, kraftige spørrende og målsetting.

5. Trener rollen

Uansett hvor lenge en franchisetaker har vært i drift sin virksomhet vil det alltid være områder hvor deres kunnskaper eller ferdigheter kan bli bedre. I de tidlige stadier av virksomheten vil fokus vanligvis på å mestre tekniske eller produkt relaterte ferdigheter. Men det utviklingen av høyere nivå ferdigheter som planlegging, team ledelse, markedsføring analyse eller psykologi med å selge er like viktig. De fleste Konseptrådgiveren er pålagt å bistå franchisetakere til kontinuerlig forbedre sine kunnskaper og ferdigheter i disse temaene, enten en på en eller i små grupper. Dette må ikke misforstås dithen at det er Konseptrådgiveren som skal lære opp franchisetakeren. Det skal skje ved planlagt opplæring og trening etter at franchiseavtalen er undertegnet.

6. Tilrettelegger rollen

Franchisesystemet bør oppmuntre til felleskap mellom franchisetaker, ikke minst på en slik måte at franchisetakerne kan møtets og utveksle ideer, erfaringer og tanker. Konseptrådgiveren kan legge forholdene til rette for slike sammenkomster og selv bruke disse til felles informasjon.  Bruk slike muligeter til å fremme en konstruktiv toveis flyt av ideer og informasjon og ikke minst til å skape en sosial møteplass.

7. Inspektør rollen

Konsistens er hjertet av et franchisekonsept. Kunder venter det, som andre franchisetakere som har investert i merkevaren din og franchise system. En viktig funksjon av Feltrådgiveren  er derfor å minner franchisetakere at konseptet er designet og satt sammen for å beskytte kundetilfredshet og integriteten av merkevaren. Det er ikke en unnskyldning for å gjøre livet vanskelig. Konseptrådgiveren må kommunisere og forsterke kravet til minimum operasjonelle standarder på en objektiv og balansert måte. Ved å gjøre dette må de se at de ikke velger miste motstands vei, eller velger å se bort fra uoverensstemmelser, eller å ta en autoritær tilnærming og behandle franchisetakere som ansatte.

En av de viktigste egenskaper hos den flink Konseptrådgiveren er å kunne aktiv lytting. Neste gang vil jeg skrive om Konseptrådgiverens egenskaper.

Alle tegn tyder på at veksten i franchise også vokser i 2011. Stadig  flere bransjer og virksomheter etterspør franchisekompetanse. Franchisemetoden egner seg som ekspansjonsmetode i gode tider og som konsolideringsmetode i dårlige tider. Effectum Franchise Consulting ser noen klare tegn i det arbeidet våre kunder og vi skal bli bedre på i dette året og årene som kommer:

Krav til langsiktighet:

Anbefalingene fra franchiseeksperter er likevel å velge metoder ut fra mer langsiktige strategier, konjunktur-svingningene er blitt betydelig kortere. I noen selskaper har vi sett at toppledelsens ending av driftsform, fra og til franchise, ikke er med på å øke effektivitet og lønnsomhet. Det er nok å nevne eksemplene ICA Norge og Shell.

Krav til profesjonalitet:

En annen trend er at franchisekonseptene blir profesjonalisert;

-       Mot kunden,
i form av tydeligere budskap og leveranse, kundene forventer å få oppfylt sine forventninger. Flere og flere tilbyr 100% fornøydhetsgaranti.
Likevel er det trist å oppleve at konseptene ikke evner å ivareta den lokale enhetens absolutte fortrinn; den direkte kontakten med kundene, deres behov og tilbakemeldinger til å gjøre konseptene ennå bedre. Det skader ikke konseptet å gi det lille ekstra i lokal sammenheng, vi som kunder forventer det.

-       Mellom samarbeidspartnerne,
arbeidsdelingen mellom de lokale og den sentrale enheten blir tydeligere. Det er bare økonomi i konseptet til å utvikle ting en gang. Franchisetakers ressurser må i større og større grad benyttes til direkte kunderelaterte oppgaver.

Krav til kompetanse:

Franchisegiver må ha grunnleggende kompetanse om drift av den lokale enheten. De mest vellykkede franchisekonsepter er etablert og drevet av personer som selv gjorde det først. God kjede- og konseptdrift bygger på grundig erfaring og kompetanse om drift av den lokale enheten, være seg en butikk, et salgs- eller regnskapskontor eller lignende.

Mange har lett for å glemme at et franchisekonsept er et konsept for etablering og drift av en lokal enhet. De legger større vekt på franchisegivers egen organisasjon, systemer og erfaring.

Krav til kommunikasjon

Profesjonaliteten medfører også at franchisegiver og franchisetakerne ikke snakker forbi hverandre. Deres hverdag har meget forskjellig fokus og horisont, noe som gjør kommunikasjonen vanskelig. Det er imidlertid franchisegivers ansvar å etablere en kommunikasjonskanal til sine franchisetakere som både er effektiv, relevant og forståelig. Franchisegiveren må alltid huske på at målet med det han driver med er å skape resultater i de lokale enhetene, egeneide eller franchisedrevne. Franchisegivers organisasjon er bare et verktøy for å få det til og ikke målet slik alt for mange tror.

Supported by UK Trade & Investment

If you are considering any of the following:

Exporting a franchise into the UK successfully

Buying a master franchise in the UK

Buying an international franchise

See the possibilities for use of the franchise method in practice

Then a visit to The British & International Franchise Exhibition  in London should be your first step.

The event, supported by UK Trade & Investment, is renowned as one of the world’s leading international franchise exhibitions and will feature a wide range of proven franchised businesses from the UK and overseas.

Running in parallel with The British & International Franchise Exhibition, The International Franchise Conference will address many key industry issues including: the pros and cons of going international in the current economic climate, understanding the different routes to buy into a franchise and adapting a brand to fit the local market.

The conference, which is free to visitors, will include internationally renowned keynote speakers including Duncan Berry, Chief Executive of Choice Hotels Europe, franchisor presentations, case studies, and expert panel and round table discussions.

Go to http://www.franchiseinfo.co.uk/exhibition-sub/british-international-franchise-exhibition-interna for the full Conference Programme

For more information on The British & International Franchise Exhibition please visit the website www.franchiseinfo.co.uk
For complimentary tickets, book TODAY using the promo code: INTDAK at www.franchiseinfo.co.uk

Etter 25 års arbeid med franchise i Norge er det behov å se på de grunnleggende elementer i franchisemetoden. Det er kommet til mange nye brukere, både som franchisegivere og franchisetakere.

Hva er franchise?

Det er tidligere ment at begrepet kom fra rettighet, men solide kilder innen Norsk språkråd1 kan føre begrepet tilbake til den franske opprinnelsen, som betyr fri eller frihet. Den frihet som opprinnelsen til begrepet gir uttrykk for, danner også basis for driftsmetoden franchise. Hele grunnlaget for franchise ligger i å utvikle en modell for forretningsdrift og partnerskap på en etisk forsvarlig måte. Gjort på riktig måte kan franchise sette mennesker «fri» til å drive sin egen virksomhet, «fri» fra en byråkratisk organisasjon, «fri» fra urimelige sjefer. Denne friheten gjelder både franchisetaker og franchisegiver. Den friheten som franchisesystemet fremmer, må, som ellers i et moderne samfunn, ha tydelige rammer og kjøreregler, ellers ville det resultere i anarki.[1]

Franchisemetoden kan benyttes i flere sammenhenger:

De vanligste er:

1. Franchise er måte å organisere et forretningsmessig samarbeid mellom to selvstendige parter:

–  hvor franchisegiver har utviklet, testet og dokumentert et konsept for etablering og drift av en lokal virksomhet og tilbyr dette til franchisetakere

2. Franchise er en finansieringsmetode:

–    en metode hvor eieren av konseptet, franchisegiver gir franchisetakere mulighetene til å investere i sin egen lokale virksomheter

3. Franchise er en ekspansjonsmetode:

–  franchisegiver kan raskt etablere flere lokale enheter og arbeidsplasser ved at franchisetaker investerer og driver hans konsept

4, Franchise er en metode for å effektivisere driften

–     gjennom tydelig å beskrive hva den lokale enheten skal gjøre, tydelig arbeidsdeling mellom lokal og sentral enhet og utvikling av verktøy som setter den lokale franchisetaker i stand til å arbeide mer effektivt. Den sentrale enheten, franchisegiver blir slankere fordi driftansvaret er lokalt og utføres innenfor de fastlagte rammer.

Definisjon av franchise

Format Franchise/franchising er en metode for distribusjon av helhetlige forretningskonsepter.

Dette skjer gjennom et avtalefestet, tidsbestemt partnerskap mellom to selvstendige parter hvor franchisegiver eier, utvikler, tester og dokumenterer et komplett forretningskonsept som han gir en lokal driver, franchisetaker, en rettighet til å etablere og drive.

Franchisegiver er forpliktet til å overføre nødvendig kunnskap og løpende støtte til franchisetaker i avtaleperioden. [2]

Hvorfor er franchise bra?

1. Gir eieren av et konsept/forretningside muligheter for å vokse

De færreste gründere har finansiell kraft til å ekspandere med sitt konsept ved egne midler og det er også vanskelig å skaffe ekstern kapital. En franchisegiver finansierer ekspansjonen ved at lokale selvstendige franchisetakere selv investerer i sin lokale virksomhet med en franchiserettighet til konseptet

2. Gir personer som ønsker å drive egen virksomhet muligheten

De færreste av de som ønsker å drive sin egen virksomhet er gründere med en levedyktig forretningside. Likevel ønsker de å drive sin egen virksomhet og gjennom tilgang til et utprøvd konsept, opplæring og støtte blir de satt i stand til det.

3.  Franchiseenheter har større overlevelser muligheter

Mange undersøkelser viser at en franchisetaker har betydelig større muligheter til å overleve. De siste svenske undersøkelsen 2008 viser at innen detaljhandel gikk 0,4% franchiseforetak konkurs mot 1,3% totalt, i næringslivet som helhet er tilsvarende tall, franchiseforetak 0,5% og 0,7%[3]

4. Franchise skaper lokale arbeidsplasser

Kjernen i et franchisesystem er den lokale enheten, franchisen. Det blir alltid en lokal virksomhet, ofte med mange arbeidsplasser. På grunnlag av tydelig konsept og etableringsrutiner kan og blir slike enheter enkle og raske å sette opp. I både oppgangs- og nedgangstider er franchise en metode for å beholde og å skape nye arbeidsplasser. Tydeligst kom dette frem i USA hvor antall lokale franchiser i stor grad overlevde, nedgangen var bare 0,1%. Dette fordi den lokale franchisetaker som småbedriftseier raskt kunne skalere ned bemanningen. De amerikanske myndighetene satser mye på SMB bedrifter og spesifikt på franchisekonsepter ved sine støtteordinger fordi de vet at det skjer raskere enn i store bedrifter. [4]

5. Franchise er positivt for arbeidsvilkår og jobbkvalitet

Torstein Nesheim, seniorforsker ved SNF har gjennomført prosjektet ”Utredning om to forhold knyttet til arbeidsgiver- og arbeidstaker. I tideskriftet Magma[5] skriver han en artikkel hvor han i sammendraget skriver ”På den annen side kan franchising medføre standardiserte systemer og utbredelse av profesjonelle ledelses og styringsformer, noe som er positivt for arbeidsvilkår og jobbkvalitet.

---

[1] Børge Nilssen, Franchise Fra lokal virksomhet til internasjonal merkevare 2004

[2] Børge Nilssen, Franchise Verdiøkende samarbeid mellom selvstendige parter 2009

[3] Franchise i Sverige 2008, Handelens Utrednings Institut (HUI)

[4] IFA Highlights of the 2010 Franchise Business Economic Outlook

[5] Magma 0201 side 35