Mer om ‘organisasjonsform’

Etter 25 års arbeid med franchise i Norge er det behov å se på de grunnleggende elementer i franchisemetoden. Det er kommet til mange nye brukere, både som franchisegivere og franchisetakere.

Hva er franchise?

Det er tidligere ment at begrepet kom fra rettighet, men solide kilder innen Norsk språkråd1 kan føre begrepet tilbake til den franske opprinnelsen, som betyr fri eller frihet. Den frihet som opprinnelsen til begrepet gir uttrykk for, danner også basis for driftsmetoden franchise. Hele grunnlaget for franchise ligger i å utvikle en modell for forretningsdrift og partnerskap på en etisk forsvarlig måte. Gjort på riktig måte kan franchise sette mennesker «fri» til å drive sin egen virksomhet, «fri» fra en byråkratisk organisasjon, «fri» fra urimelige sjefer. Denne friheten gjelder både franchisetaker og franchisegiver. Den friheten som franchisesystemet fremmer, må, som ellers i et moderne samfunn, ha tydelige rammer og kjøreregler, ellers ville det resultere i anarki.[1]

Franchisemetoden kan benyttes i flere sammenhenger:

De vanligste er:

1. Franchise er måte å organisere et forretningsmessig samarbeid mellom to selvstendige parter:

–  hvor franchisegiver har utviklet, testet og dokumentert et konsept for etablering og drift av en lokal virksomhet og tilbyr dette til franchisetakere

2. Franchise er en finansieringsmetode:

–    en metode hvor eieren av konseptet, franchisegiver gir franchisetakere mulighetene til å investere i sin egen lokale virksomheter

3. Franchise er en ekspansjonsmetode:

–  franchisegiver kan raskt etablere flere lokale enheter og arbeidsplasser ved at franchisetaker investerer og driver hans konsept

4, Franchise er en metode for å effektivisere driften

–     gjennom tydelig å beskrive hva den lokale enheten skal gjøre, tydelig arbeidsdeling mellom lokal og sentral enhet og utvikling av verktøy som setter den lokale franchisetaker i stand til å arbeide mer effektivt. Den sentrale enheten, franchisegiver blir slankere fordi driftansvaret er lokalt og utføres innenfor de fastlagte rammer.

Definisjon av franchise

Format Franchise/franchising er en metode for distribusjon av helhetlige forretningskonsepter.

Dette skjer gjennom et avtalefestet, tidsbestemt partnerskap mellom to selvstendige parter hvor franchisegiver eier, utvikler, tester og dokumenterer et komplett forretningskonsept som han gir en lokal driver, franchisetaker, en rettighet til å etablere og drive.

Franchisegiver er forpliktet til å overføre nødvendig kunnskap og løpende støtte til franchisetaker i avtaleperioden. [2]

Hvorfor er franchise bra?

1. Gir eieren av et konsept/forretningside muligheter for å vokse

De færreste gründere har finansiell kraft til å ekspandere med sitt konsept ved egne midler og det er også vanskelig å skaffe ekstern kapital. En franchisegiver finansierer ekspansjonen ved at lokale selvstendige franchisetakere selv investerer i sin lokale virksomhet med en franchiserettighet til konseptet

2. Gir personer som ønsker å drive egen virksomhet muligheten

De færreste av de som ønsker å drive sin egen virksomhet er gründere med en levedyktig forretningside. Likevel ønsker de å drive sin egen virksomhet og gjennom tilgang til et utprøvd konsept, opplæring og støtte blir de satt i stand til det.

3.  Franchiseenheter har større overlevelser muligheter

Mange undersøkelser viser at en franchisetaker har betydelig større muligheter til å overleve. De siste svenske undersøkelsen 2008 viser at innen detaljhandel gikk 0,4% franchiseforetak konkurs mot 1,3% totalt, i næringslivet som helhet er tilsvarende tall, franchiseforetak 0,5% og 0,7%[3]

4. Franchise skaper lokale arbeidsplasser

Kjernen i et franchisesystem er den lokale enheten, franchisen. Det blir alltid en lokal virksomhet, ofte med mange arbeidsplasser. På grunnlag av tydelig konsept og etableringsrutiner kan og blir slike enheter enkle og raske å sette opp. I både oppgangs- og nedgangstider er franchise en metode for å beholde og å skape nye arbeidsplasser. Tydeligst kom dette frem i USA hvor antall lokale franchiser i stor grad overlevde, nedgangen var bare 0,1%. Dette fordi den lokale franchisetaker som småbedriftseier raskt kunne skalere ned bemanningen. De amerikanske myndighetene satser mye på SMB bedrifter og spesifikt på franchisekonsepter ved sine støtteordinger fordi de vet at det skjer raskere enn i store bedrifter. [4]

5. Franchise er positivt for arbeidsvilkår og jobbkvalitet

Torstein Nesheim, seniorforsker ved SNF har gjennomført prosjektet ”Utredning om to forhold knyttet til arbeidsgiver- og arbeidstaker. I tideskriftet Magma[5] skriver han en artikkel hvor han i sammendraget skriver ”På den annen side kan franchising medføre standardiserte systemer og utbredelse av profesjonelle ledelses og styringsformer, noe som er positivt for arbeidsvilkår og jobbkvalitet.

---

[1] Børge Nilssen, Franchise Fra lokal virksomhet til internasjonal merkevare 2004

[2] Børge Nilssen, Franchise Verdiøkende samarbeid mellom selvstendige parter 2009

[3] Franchise i Sverige 2008, Handelens Utrednings Institut (HUI)

[4] IFA Highlights of the 2010 Franchise Business Economic Outlook

[5] Magma 0201 side 35

Seniorpartner Børge Nilssen, Effectum Franchise Consulting

Franchisepakken er dokumentasjon på hvordan samarbeidet mellom franchisegiver og franchisetaker skal gjennomføres i daglig drift. Franchisepakken er den dynamiske delen av den juridiske avtalen.

Utvikling av hovedinnholdet i franchisepakken bør skje før franchiseavtalen skrives. Bare på den måten kan franchisegiver ha oversikt og hva samarbeidsgrunnlaget skal være, arbeidsdelingen og de viktige elementene i samarbeidet som skal skape en vinn-vinn-vinn situasjon, for kunden, franchisetakerne og franchisegiveren.

I de tilfeller franchiseavtalen utvikles på et tidlig stadium opplever vi at franchisegiver blir sittende med låste detaljer beskrevet i avtalen, mens de både logisk og faktisk ikke er vanskelig å se at de tilhører i den dynamiske delen. Dette medfører også at både franchisetaker og franchisegiver må arbeide med franchiseavtalen “på bordet” i avtaleperioden. Behovet for å ha avtalen på bordet skal bare oppstå i uenigheter eller når det skal inngås avtale for ny periode.

Franchisepakken er bare dokumentasjonen og skal i hovedsak benyttes som et oppslagsverk. Struktur og innhold er individuelt for hvert franchise-konsept. Pakken må ha en struktur som er logisk i forhold til konseptet, de første punktene i modellen under er etter min mening absolutte, mens de øvrige er områder som skal bidra til “å bake en kake” som er stor nok til å skape den tidligere nevnte vinn situasjon. Franchisepakken er gjerrig på prosa og rik på verktøy. Det har teknologien bidratt til å gjøre mulig.

En franchisepakke er bare verdt papiret den er skrevet på hvis den ikke er i bruk. Bruk av franchisegiver som kanal for å beskrive hvordan samarbeidet skal gjennomføres. Bruk av franchisetakerne som kapitaliserer på kunnskap og verktøy i pakken for å både etablere og drive sin lokale enhet, innenfor rammene av konseptet.

Opplæring av franchisetaker til å forstå både konseptet, suksessfaktorene og bruke verktøyene er nødvendig. Dokumentasjonen ligger i franchisepakken. Den beste opplæringen skjer gjennom praktisk trening i den lokale enheten. McDonalds modell for nesten et års opplæring og praktisk arbeid i restauranten er enestående og bør være en vekker for andre som synes tre dager er lenge nok.

Danske Franchise Forening DFF gjennomførte sin årlige konferanse i april 2010 og vi ser på noen av innleggene fra konferansen.

HTH Kjøkken franchiseutvikling

HTH, dansk kjøkkenprodusent (i dag en del av Nobia konsernet som også eier Sigdal, Norema, Marbodal og Myresjökök) var en av første til å ta i bruk franchisemetoden,  tidlig på 80 tallet og med stor suksess. Ved å benytte en effektiv arbeidsdeling mellom fabrikk, franchisetaker og franchisegiver  skapte franchisekonseptet virkelig effektivitet i distribusjon og salg av kjøkkenløsninger. Dette ble også modell for Hov Dokka som noen år hadde et vellykket franchisesystem.

Det var derfor meget overraskende å se adm.dir Henrik Kraup Jørgensens innlegg, referert her ved enkeltutsagn, på dansk:

Trods mange års gode erfaringer med franchise butikker tog vi en ny strategisk beslutning:

Vi ville selv stå for driften af hovedparten af vores butikker i Danmark!

Hvorfor:

• Samarbejdet mellem franchisegiver og franchisetager var blevet uholdbart
• For lange beslutningsprocesser gav for langsomme reaktioner på et marked i kraftig forandring
• Vi følte, at vi havde mistet kontrollen med vores egen fremtid!

Vi ønskede at tage et større ansvar selv!

Hva fikk vi ut av det?

• Store investeringer og større omkostninger
• Organisation
• Stigende arbejdsbyrde
• Timingen…
• Stemning og kultur på godt og ondt

Men vi fikk også:

• Ny og tidssvarende forhandlerkontrakt med de tilbageværende franchisetagere
• Hurtig reaktionshastighed
• Ensartethed
• Opdaterede udstillinger
• Markedsføring og udstillingmatcher hinanden
• Konceptstyring
• Rettidig omhu via indsigt
• Ny aggressiv organisation
• Sparer tid
• Norge og Sverige kommet op i gear
• Indtjeningspotentiale

Og ikke mindst:

• Markant bedre føling med vores KUNDER!

Kommentarer fra Børge Nilssen:

Vi har sett dette tidligere. Organisasjonen og eierne endrer seg og de grunnleggende ideene og kunnskap om franchisemetoden har gradvis blitt borte. Dette resulterer i:

• Franchisegiver mangler styring av konseptet og forståelsen av rollene i et  franchisesystem. Nye ledere kan ikke franchise og faller tilbake til forhandler- kundetankesett.
• Franchisetakerne tar over initiativet
• Franchisegiveren må forhandle seg til videreutvikling av konseptet og ikke minst gjennomføring av markedsføringstiltak og kampanjer.
• Franchisegiveren mister kontrollen og tar over eirskap og driften selv.

De argumentene Jørgensen benytter for å forvare egeneid drift er på mange måter argumenter de samme som gode franchisesystemer benytter for franchisemetoden. Til HTHs forsvar må sies at sjelden har vi sett større endringer i eierstrukturer og da sannsynligvis også ledelse. Vi har sett det i Shell, i ICA Norge Norge og vi vil helt sikkert til å se det igjen.

Kapitalfondenes syn på franchising

Et av innleggene var fra Axcel, et dansk kapitalfond med forvaltningskapital på 6.6 mrd, og som har investert flere franchisekonsepter. Jeg gjengir her noen av synspunktene fra innlegget:

1. Generelle fordeler og ulemper ved egne butikker vs franchising- set fra konsepteier (og kapitalfond)

2. Kapitalfondene er særlig oppmerksom på en faktor:     Avkastning på investert kapital

Dette bildet illusterer på en god måte avkastningsmulighetene, rett og slett på grunnlag av at det er to parter som investerer og deler både risiko og avkastning. Det er franchising. Skal dette være interessant for kapitaleierne må konseptet være attraktivt for forbrukerne og samarbeidet være holdbart, ellers vil det smuldre opp når nye eiere går inn for å videreutvikle.

Nummer 0210 av MAGMA, siviløkonomenes tidsskrift for økonomi og ledelse, er viet tema “Fleksible organisasjonsformer”. En av disse organisasjonsformene er franchising. Torstein Nesheim, seniorforsker ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), er fagredaktør for utgaven og har skrevet artikkelen “Franchising som organisasjonsform: Hva er konsekvensene for arbeidstakerne?”.

Artikkelen gir en god beskrivelse av franchise og tar spesielt for seg forhold knyttet til arbeidsgiver- og arbeidstaker. I motsetning til tidligere undersøkelser, ref. DeFacto´s Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar, gir denne artikkelen et mer nyansert bilde.  Sammendraget i artikkelen:

“Franchising er i vekst i Norge. Dette er en organisasjonsform med høy grad av sentralisering, og den er basert på formelle avtaler mellom to juridisk sett selvstendige parter og et standardisert operasjonssystem. Sett fra arbeidstakernes side medfører en slik organisasjonsform at franchisetakeren er den formelle, juridiske arbeidsgiver, mens franchisegiver utøver stor makt og innflytelse. Innen slike systemer kan vi stille to motsatte hypoteser om arbeidsvilkår. På den ene side antas det at mulighetene for å øve innflytelse på egne lønns- og arbeidsforhold svekkes innen franchising. På den annen side kan franchising medføre mer standardiserte systemer og utbredelse av profesjonelle ledelses- og styringsformer, noe som er positivt for arbeidsvilkår og jobbkvalitet.”

For oss som arbeider praktisk med franchise er det positiv lesing. Undertegnede har i mange år hevdet at franchising like mye er en organisasjonsform som det er en markedsføringsmetode. Ikke minst fordi forholdet mellom alle partene i samarbeidet; franchisegiver, franchisetaker og hans eller hennes ansatte må være basert på respekt. Det er vår erfaring at en franchisetaker som ikke behandler sine ansatte med respekt, også på det økonomiske området, ikke skaper fornøyde kunder og dermed langsiktig lønnsomhet. Franchisetakeren, de ansattes  arbeidergiver, arbeider i de fleste tilfeller selv i virksomheten. Arbeidsgiveren er derfor mye nærmere sine egne ansatte enn den ansatte lokale leder, som i filialdrift bruker hovedkontorets personalavdeling i alle arbeidstakerforhold.

Artikkelen er godt dokumentert med referanser og undertegnede er benyttes både med Effectum´s undersøkelse av 2004 og med den siste boken, Franchise, Verdiøkende samarbeid mellom selvstendige parter. På den annen side er vi som arbeider innen franchising ikke særlig fornøyd med faktagrunnlaget om omfanget av franchising i Norge. Vi har tatt kontakt med Nesheim og håper på å få til et samarbeid hvor vi kan belyse flere sider at franchising på en grundig måte.

#2010 profilerer franchise entusiasten Odd Reitan. Han tror at forholdet mellom ansatte og eiere i franchisebedrifter er godt. Det blir svært nært og godt forhold når sjefer og ansatte jobber så nært hverandre.

Vi er glade for å ha en slik entusiast innen franchise i Norge.

Børge Nilssen