Resultatet blir et voksende franchisesystem med mange lokale enheter, fornøyde kunder, fornøyde franchisetakere og franchisegiver. I Norge har vi mange gode eksempler på at dette lykkes. Sannsynligvis er vi det landet i verden som har flest franchisesystemet forhold til markedets størrelse.
Men hvem har hovedansvaret hvis dette ikke skjer, hvem må ta konsekvensene?
Selvfølgelig er det franchisegiveren!
Fordi det er han som legger grunnlaget gjennom;

1. å teste og dokumentere at franchisekonseptet lar seg etablere og drive lønnsomt
2. bare å rekruttere franchisetakere som han har undersøkt har de egenskaper og ressurser som franchisegiver har identifisert må til for å få det til
3. opplæring og trening sette franchisetaker i stand til å benytte den kunnskap, verktøy og systemer som er etablert og dokumentert
4. utbygging av flere lokale franchiser for å styrke varemerkets posisjon i markedet og styrke betingelsene hos leverandører
5. løpende støtte og motivere sine franchisetaker

Dessverre ser vi for ofte franchisegiver som ikke er sitt ansvar bevist. Dette gjelder oppgavene over, men det gjelder også franchisegivers egen kunnskap, holdninger og ressurser.

En franchisegiver samarbeider med aktuelle personer som tro på konseptet og er villig til selv å etablere og drive den lokale franchisen med egen arbeidskraft og penger. Dette betyr at en vellykket franchisegiver må ha tro på de personene som inngår avtale med. Og ikke minst respekt for den rollen de som franchisetaker har i samarbeidet. De er selvstendige næringsdrivende, i en tydelig arbeidsdeling med sin franchisegiver.

En ting er sikkert som franchisegiver, tingene blir ikke alltid som planlagt. Det er derfor viktig å ha lagt et godt grunnlag, se punktene 1-5. Nå det røyner på og nødvendige tiltak skal iverksettes er det godt å ha en god og åpen kommunikasjon med franchisetaker. Da blir det enklere å gjennomføre nødvendige tiltak.

I min blogg vil jeg i tiden fremover trekke frem god og dårlige konkrete eksempler på dette.

Børge