På Stortinget har spørsmålet blitt reist og regjeringen må utrede spørsmålet;
"Vedtak 911. Stortinget ber regjeringen greie ut omfang og særtrekk ved organiseringa som franchise, konsern og liknande, med vekt på arbeidsgivaransvar og arbeidstakar sine rettar samt franchisetakar sin posisjon overfor franchisegivar."

Dagens Næringsliv har skrevet mange sider om hvordan franchisetakere i Rema 1000 har og har hatt det. Flere franchisesystemer har gått konkurs med store konsekvenser for franchisetakere og deres ansatte med store oppslag i media.

Likevel er det ikke vanskelig å hevde at franchisemetoden er den beste formen for ekspansjon av gode konsepter for eieren og den tryggeste måten å starte egen virksomhet for de som ønsker å starte egen virksomhet.

Men, det er et stort "men", for at dette skal bli virkelighet hos partene i verdikjeden, kunden-franchisetaker-franchisegiver.
Det må balanseres i en vinn-vinn-vinn situasjon; Kunden må få innfridd sine forventninger slik at de kommer igjen, franchisetaker må kunne drive med lønnsomhet og være fornøyd med sin virksomhet og franchisegiver må også kunne drive med lønnsomhet og videreutvikle sitt konsept og varemerke.

Konkurransen i markedet er beinhard og måles i både antall enheter og markedsandeler. I denne kampen er det den lokale franchisetaker som for ofte blir den tapende part. Kunden får de laveste prisene, franchisetaker får opp volumet og franchisetaker sitter med regningen.

I Norge har vi ingen spesifikk lovgivning omkring bruk av franchisemetoden. Samarbeidet er et juridisk kontraktsfestet samarbeid mellom to selvstendige profesjonelle parter, hvor balansen mellom franchisegivers- og franchisetakers oppgaver og ansvar alt for ofte er skjev. Dette er grunnlaget for partiet Rødt spørsmål i Stortinget.

Internasjonalt, spesielt i USA er det gode juridiske rettigheter for begge parter og det er på tide at vi også i Norge (og Europa) retter opp dette bildet.