Årsaken er at partene er selvstendige profesjonelle parter og inngått en bindende juridisk avtale. Vi har ikke funnet norske eksempler på at franchisetakere rettslig har kommet ut av Franchiseavtalen.

Franchise / franchising er en metode for distribusjon av helhetlige forretningskonsepter. Dette skjer gjennom et avtalefestet og tidsbestemt partnerskap mellom to selvstendige parter. Franchisegiver eier, utvikler, tester og dokumenterer et komplett forretningskonsept som han gir en lokal driver, franchisetaker, rettighet til å etablere og drive.

Franchisegiver er i avtaleperioden forpliktet til å overføre nødvendig kunnskap og løpende støtte til franchisetaker.

Franchisegiver har ansvaret for utvikling, utbygging, implementering og løpende kvalitetssikring av sitt konsept under et beskyttet varemerke. Franchisegiver utarbeider selv den juridiske avtalen mellom partene, franchisegiver og franchisetaker.

Mao. franchisegiver er premissgiver.
Men krever et levedyktig franchisesystem som har fornøyde kunder, fornøyde franchisetakere og en fornøyd franchisegiver.

Som rådgiver råder jeg franchisegiver å beskytte seg sitt franchisesystem og de andre franchisetakerne,  ved å sikre inntreden i leieavtale hvis franchisetaker misligholder og skal ut. Dette er sunn fornuft.
Men hvis franchisegiver "misligholder", som det dessverre er eksempler på;

• å bygge sitt franchisesystem med flere enheter
• ikke oppfyller sine oppgaver tilfredsstillende
• bruker konseptets markedsmidler til sine egne franchisegivers oppgaver
• skaper frykt ved splitt og hersk
• truer med sin rett til å gå inn i franchisetaker leieforhold

Da viser all erfaring at ingen advokat vil utsette sin franchisetaker klient å tape en kostbar rettsak.
Lovverket omkring franchisetakers posisjon i samarbeidet bør ses nærmere på.
Spørsmålet er å finne den har ressurser og kraft til det!!

Børge Nilssen
Effectum Franchise Consulting
Januar 2019