Vita As er konkurs og ny (også tidligere) eier driver restene videre under samme varemreke.
I kjølvannet ligger 207 såkalte franchisetaker som med sitt enkeltmannsforetak sitter med mange spørsmål og utfordringer. Et lite antall av disse er tilbudt å fortsette med samme avtale.
En av disse ba meg vurdere avtaleverket, se mitt notat under.
Funnene i mine vurderinger er nedslående. I mine mer enn 40 års arbeid med franchise i Norge har jeg ikke sett verre eksempel på utnyttelse av mennesker som ønsker å skape sin egen arbeidsplass.
Ingen av de 207 "franchisetakere" ønsker å stå frem. De ønsker ikke å bli googlet som kranglefanter når de skal igjang igjen!
Les mine konklusjoner og grunnlag og vurder selv!

________________________________________________

Vurderinger av franchisesamarbeid Vita

Til: NN (anonymisert)

Fra: Børge Nilssen

Dato: 28. oktober 2019

På grunnlag av konkursen i Vita har franchisetaker NN bedt meg om vurdering av den inngåtte Samarbeidsavtalen basert på franchiseprinsippet inngått i 2013 med Vita AS. Hun hevder at hennes franchisekontrakt er å anse som en utvidet ansettelseskontrakt.

Etter gjennomlesning av Samarbeidsavtalen med Bilag 1 er konklusjonen at denne franchiseavtalen ikke oppfyller noen av kravene til en Franchiseavtale, verken etiske eller lovmessig. Se punkt 3. 

Dette bygger på:

A/ Ikke selvstendige parter

Franchisetaker kan ikke på noen måter anses som selvstendig fordi:

• «Franchisetaker» måtte etablere enkeltmannsforetak
• Varelager eies av «franchisegiver» og varestrømmen styres av «franchisegiver»"
• Pengestrømmen går via «franchisegiver»"
• «Franchisegiver»" foretar vareopptellinger
• «Franchisetaker»" får «oppgjør via månedlig avregning fra «franchisegiver»" 
• «Franchisegiver»" fastsetter alle priser

B/ Ikke forutsigbar

• Avtalen er i prinsippet en 6 mnd. avtale, ref. § 3-2
• De økonomiske forhold fastsettes årlig, ref. Bilag 1
• De økonomiske rutiner og bestemmelser er så kompliserte at det ikke gir «Franchisetaker»" noen muligheter for å etterprøve disse uten betydelig faglig bistand. Noe «Franchisetaker»" ikke på noen måte har ressurser til.

Franchise er i dag den mest utbedte samarbeids form mellom selvstendige næringsdrivende globalt. Grunnlaget for dette er de gevinster som partene i samarbeidet oppnår ved begge å eie, franchisegiver eier konsept og varemerke, franchisetaker investerer egne midler og etablerer og driver sin egen lokale virksomhet, innenfor rammene av konseptet slik det er dokumentert og overført til franchisetaker. For dette betaler franchisetaker vanligvis en rettighetsavgift, engangsbeløp og en løpende avgift basert på omsetningen. 

Prinsippene i et franchisesystem kan kort oppsummeres slik

a/ Samarbeid mellom selvstendige parter.

Franchising er et system for markedsføring av varer og/eller tjenester og/eller teknologi, som baseres på et nært og løpende samarbeid mellom bedrifter som er juridisk og økonomisk atskilt og uavhengige av franchisegiveren

b/ Kunnskap om etablering og drift av den lokale franchisen, bygget på knowhow. 

Med «knowhow» menes en samling av ikke patentbeskyttet praktisk informasjon som er resultatet av franchisegiverens erfaring og utprøving, og som er hemmelig, substansiell og identifisert.

c/ Overført kunnskap og knowhow er substansiell. 

Med substansiell menes den foreliggende knowhow inkluderer informasjon som er av betydning for salg av varer og/eller tilbud av tjenester til sluttbrukeren og spesielt presentasjonen av varer for salg, håndtering av varer i forbindelse med tilbud av tjenester, metoder for kundebehandling samt administrativ og finansiell forvaltning; foreliggende knowhow skal være anvendelig/til nytte for franchisetakeren, ved tidspunkt for inngåelse av avtale gjennom å gjøre det mulig å forbedre franchisetakerens konkurransesituasjon, spesielt gjennom å kunne forbedre franchisetakerens prestasjon.

d/ Identifisert og overført

Kunnskap og knowhow skal være tilgjengelig og overføres via opplæring og trening.
Med identifisert menes den foreliggende knowhow beskrives på en tilstrekkelig omfattende måte, som gjør det mulig å bekrefte at den oppfyller kriteriene for hemmelig og substansiell. Beskrivelsen av den foreliggende knowhow kan enten tas inn i franchiseavtalen eller i et spesielt dokument, eller skrives ned i annen passende form.

Det juridiske grunnlaget

I Norge har vi ingen spesifikk lovgivning omkring franchise. Men som EØS medlem er franchise definert som en lovlig samarbeidsform mellom selvstendige parter med de definisjoner som fremgår over. Ut over dette må Franchiseavtalen forholde seg til alle andre lover som eks. Avtaleloven.

Det franchiseetiske grunnlaget

I Norge er det i dag ingen organisasjon som ivaretar franchisemetoden.

De profesjonelle aktørene forholder seg til European Franchise Federation og International Franchise Assosiasjons etiske regler. Som i korthet bygger på 

1. Tillit, sannhet og ærlighet

2. Gjensidig respekt og belønning

3. Åpen og jevnlig kommunikasjon

4. Å følge loven