Greg Tip #252;

Jeg har lest en fascinerende bok av den anerkjente psykologen, Adam Grant, om vitenskapen om å oppfylle vårt skjulte potensial. I et kapittel om bootstrapping, som er der vi bruker våre egne ressurser til å trekke oss ut av vanskelige situasjoner, minner han oss om at en av de mest effektive måtene å styrke våre evner på er å lære andre.

Hvorfor veiledning av andre gjør oss smartere
 Han antyder også at dette er grunnen til at det eldste barnet i en familie ofte er smartest. Ja, en rekke studier har konsekvent vist at eldre barn overgår sine yngre søsken litt på intelligenstester.

 Årsaken til dette er ikke biologisk, og det er heller ikke fordi de hadde mer oppmerksomhet fra foreldrene. Det er fordi eldre barn styrker sin læringsevne ved å veilede sine små brødre og søstre i alle typer situasjoner. Jeg husker min eldre bror, Raf, som hjalp meg å forstå logikken i algebra, forklarte hvorfor Jimmy Hendrix var en så fantastisk gitarist, beskyttet meg mot mobbere, og viste meg hvordan jeg kunne avfette tennpluggene på den gamle bilen han hadde gitt videre til meg. Nylig veiledet han meg over telefon om hvordan jeg kunne lappe et irriterende hull som hadde dukket opp i tregulvet på badet vårt, ved hjelp av fyrstikkpinner og araldittlim.

Denne prosessen med å være en mentor for yngre søsken bygger ferdighetene til de eldre søsken og hjelper dem til å bli bedre elever selv. Når en person først lærer å bruke initiativet sitt til å lære og finne ut hva de trenger, er himmelen grensen.

Rafs historie
 Dette er tilfellet med min bror Raf, som tidlig bestemte at en formell universitetsutdanning ikke var noe for ham. Som mange pioner valgte han å styre sin egen læringsreise ved hjelp av mentorer og trenere når han trengte dem. Som et resultat har han oppnådd et bemerkelsesverdig nivå av mestring i en rekke yrker.

I en alder av 21 bestemte Raf seg for at han ville bli trearbeider og oppsøkte en håndverker, og tilbød seg å jobbe for ingenting slik at han kunne lære. I løpet av fem år drev han en møbelfabrikk, og startet deretter sin egen suksessfulle virksomhet, og designet og laget rimelige håndlagde møbler av høy kvalitet.

Hans mange kreasjoner som møbelmaker er imponerende, og folk som besøker hjemmet vårt kommenterer ofte de vakre stykkene han har laget til oss. Han har til og med laget meg en vakker elektrisk gitar som jeg ofte bruker til franchiselåtene mine.

Et eksempel på bootstrapping (bruk de ressursene du har) i aksjon
 Noen år senere bestemte Raf seg for at det måtte være flere muligheter for trearbeidere til å vise håndverket sitt. Selv om han aldri hadde drevet et arrangement, leide han den ikoniske Royal Exhibition Building i Melbourne og satte seg fore å organisere tidenes første Working with Wood Show. Det var mange som ikke sa, men Raf trodde på hans evne til å bruke støvler, og søkte råd når han trengte det fra folk han stolte på.

Morgenen da messen åpnet, bemannet medlemmer av familien vår dørene til den store, gamle utstillingsbygningen, og stirret på en tom parkeringsplass og lurte på om noen ville dukke opp. Så svingte en buss fylt med skoleelever inn på oppkjørselen, etterfulgt av en strøm av biler og mennesker. Snart snirklet en voksende kø av amatører og profesjonelle trearbeidere seg rundt i bygningen, og vi slet med å få dem gjennom dørene. Det første showet tiltrakk seg over 20 000 deltakere!

Raf og kona Linda bestemte seg da for å gi ut et kvalitetsmagasin som skulle vise frem trebearbeidingshistorier, teknikker og prosjekter. Det de manglet i publiseringserfaring, tok de igjen med en ekte veksttankegang, som omfattet utholdenhet og proaktivitet, og i 1992 ble Australian Wood Review født. Det fortsetter å bli ansett som Australias fremste tremagasin med et sosialt mediefølge på over 600 000. Du finner utgave 121 i kiosker og Linda Nathan er fortsatt redaktør.
 

Fra lim og spiker til urter og nåler
 Etter å ha oppfunnet flere innovative verktøy for å hjelpe trearbeidere med å forbedre kvaliteten på arbeidet sitt, vendte Raf hånden til noe overraskende annerledes og bestemte seg for å ta en grad i tradisjonell kinesisk medisin. Tro mot sin proaktive stil, gikk han det ekstra skrittet og strøk seg til Kina tre ganger for å trene under mesterutøvere.

I dag foreleser han på kinesiske medisinkonferanser og har publisert en banebrytende manual for utøvere som bruker fotografier av ekte mennesker (inkludert familiemedlemmer), i stedet for diagrammene som finnes i de fleste kliniske tekster, for å kartlegge kroppens viktigste akupunkturpunkter.