1. Levedyktig konsept

Det første og grunnleggende prinsippet for et levedyktig franchisekonsept er en lokal enhet som er dokumentert, driftet og har vist lønnsomhet. Skal et franchisesystem, som består av innholdet i franchisekonseptet, franchisegiver og systemets franchisetakere lykkes må;

• sluttbrukeren få oppfylt sine forventninger ved å benytte produktene eller tjenestene i konseptet på en slik måte at de ønsker å benytte det igjen og vil anbefale det til sine venner og kontakter
• franchisetaker må drive sin virksomhet med lønnsomhet og han eller hun må trives med sin virksomhet. En franchisetaker er en småbedriftseier og skal han lykkes, må han også trives i franchisesamarbeidet.
• franchisegiver må også drive sin virksomhet med lønnsomhet. Skal franchisekonseptet være konkurransedyktig må det etablere sin posisjon i markedet og forsvare den gjennom videreutvikling

Et levedyktig franchisekonsept er avhengig av en vinn-vinn-vinn situasjon, for kunden, for franchisetaker og for franchisegive.

2. Selvstendige parter

Et franchisesamarbeid kan settes sammen på mange måter, ikke minst i forhold til hvem som investerer i hva og arbeidsdelingen mellom franchisegiver og franchisetaker. Uansett hvordan dette løses i det konkrete samarbeidet, må prinsippet om at franchisegiver og franchisetaker driver sine virksomheter for egen regning og risiko legges til grunn. Franchisetaker og franchisegiver samarbeider om franchisekonseptet på grunnlag av en franchiseavtale og arbeider med «hver sin lommebok». Den viktigste drivkraften i franchise er ønsket om å drive sin egen virksomhet. Franchisegiveren er gründeren som ønsker å vokse med sitt konsept. Franchisetakeren ønsker, gjennom å investere egne penger og arbeidskraft, å skape sin egen lokale virksomhet. Franchisetaker får gjennom franchisekonseptet muligheter til å oppnå finansiell uavhengighet og det utløser energi til å prestere på en positiv måte. I et franchisesamarbeid hvor franchisetaker ikke opplever at denne type energi utløses, f.eks. ved arbeidsdeling hvor franchisetaker følger seg styrt på områder som han mener er hans eget ansvar og oppgave, benyttes ikke franchisemetoden på riktig måte.

3. Tydelig samarbeid

Skal samarbeidet fungere i daglig drift må grunnlaget være tydelig. Tydelig fordi konseptet skal dokumentere franchisegivers metoder, hvordan franchisetaker skal skape fornøyde kunder og lønnsomhet i egen lokal virksomhet. Hva som skaper fornøyde kunder og hvordan franchisetaker oppnår lønnsomhet, er franchisegivers erfaring og kunnskap som franchisetaker betaler for å få tilgang til. Dokumentasjon av disse metodene er nødvendig for å skape effektivitet og enhetlig kommunikasjon, det nytter ikke bare med muntlig overføring. Franchisetakerne kan da ikke gå tilbake og slå opp på hvordan det skulle gjøres. Franchisegiver har ansvar for å sette franchisetaker i stand til å etablere og drive konseptet. En konsekvens av dette er at ikke alle egner seg til å bli franchisetaker i et konsept. Det er derfor franchisegivers ansvar også å vite hvem som egner seg til å drive hans konsept og kun rekruttere disse.

4. Åpenhet og respekt for hverandres roller

Franchise er et samarbeid mellom mennesker. Skal samarbeidet være effektivt og positivt må begge parter ha respekt for hverandres roller, som er tydeliggjort før samarbeidet inngås. Det betyr også at det må være åpenhet om motivene. Franchisegiver har et konsept han vet at franchisetaker kan kunne tjene penger på og vil at han skal tjene penger. Franchisetaker må tro både på konseptet og at franchisegiver er i stand til å levere. Bare på den måten kan begge parter få oppfylt sine forventninger.

5. Langsiktighet

Et franchisesamarbeid er et samarbeid i evighetens perspektiv. Dette er sitat fra McDonalds filosofi, et franchisesystem som inngår 20 års franchiseavtaler.

Det er også logisk, hvis en franchisetaker skal lykkes med å skape finansiell uavhengighet må planene være langsiktige. Det setter krav til franchisekonseptet, det kan ikke være en døgnflue og franchisegiveren må evne å videreutvikle konseptet.