Utvikling av hovedinnholdet i franchisepakken bør skje før franchiseavtalen skrives. Bare på den måten kan franchisegiver ha oversikt og hva samarbeidsgrunnlaget skal være, arbeidsdelingen og de viktige elementene i samarbeidet som skal skape en vinn-vinn-vinn situasjon, for kunden, franchisetakerne og franchisegiveren.

I de tilfeller franchiseavtalen utvikles på et tidlig stadium opplever vi at franchisegiver blir sittende med låste detaljer beskrevet i avtalen, mens de både logisk og faktisk ikke er vanskelig å se at de tilhører i den dynamiske delen. Dette medfører også at både franchisetaker og franchisegiver må arbeide med franchiseavtalen «på bordet» i avtaleperioden. Behovet for å ha avtalen på bordet skal bare oppstå i uenigheter eller når det skal inngås avtale for ny periode.

Franchisepakken er bare dokumentasjonen og skal i hovedsak benyttes som et oppslagsverk. Struktur og innhold er individuelt for hvert franchise-konsept. Pakken må ha en struktur som er logisk i forhold til konseptet, de første punktene i modellen under er etter min mening absolutte, mens de øvrige er områder som skal bidra til «å bake en kake» som er stor nok til å skape den tidligere nevnte vinn situasjon. Franchisepakken er gjerrig på prosa og rik på verktøy. Det har teknologien bidratt til å gjøre mulig.

En franchisepakke er bare verdt papiret den er skrevet på hvis den ikke er i bruk. Bruk av franchisegiver som kanal for å beskrive hvordan samarbeidet skal gjennomføres. Bruk av franchisetakerne som kapitaliserer på kunnskap og verktøy i pakken for å både etablere og drive sin lokale enhet, innenfor rammene av konseptet.

Opplæring av franchisetaker til å forstå både konseptet, suksessfaktorene og bruke verktøyene er nødvendig. Dokumentasjonen ligger i franchisepakken. Den beste opplæringen skjer gjennom praktisk trening i den lokale enheten. McDonalds modell for nesten et års opplæring og praktisk arbeid i restauranten er enestående og bør være en vekker for andre som synes tre dager er lenge nok.