Franchisetakers exit:

Ved ufrivillig exit, franchisetaker må avslutte pga av mislighold eller uforutsette hendelser, er prosedyrene for exit beskrevet i franchiseavtalen. Mao, de er kjent før franchisetaker inngår samarbeidet.

En franchiseavtale er et tidsbestemt samarbeid, fra dato til dato. Avtaletiden har de senere år blitt vesentlig lengre, fra 5 år opp til 20 år(McDonalds). Dette skyldes at franchisegiver har et tydeligere konsept og ikke minst en bedre prosess for å finne de riktige samarbeidspartnere. Grunnlaget for samarbeid er dermed blitt tryggere og mer solid. Et godt franchisekonsept gir franchisetaker avkastning på sin egen investering, en fornuftig lønn og gjennom driftsresultater å bygge overskudd. Dette er det en franchisetaker forvalter i avtaletiden og blir i prinsippet franchisetakers exit.

Franchisetakerne eier sin egen virksomhets balanse, hvor bl.a. varebeholdning og utstyr fremkommer til avskrevet verdi. Er enheten veldrevet og kan vise gode driftsresultater kan dette gi selgende franchisetaker  en merverdi. Franchisegiver eier varemerket og konseptet. Dette medfører at goodwill verdier tilfaller franchisegiver. Ved salg av en franchisetakers virksomhet til ny franchisetaker skal slike vurderinger legges til grunn for verdsettelsen, ikke minst fordi neste franchisetaker skal forrente sin egen investering ved hjelp av det samme konseptet. Det er åpenbart at konseptet ikke kan oppfylle ny franchisetakers forventninger hvis han betaler en pris tydelig over normal investering for konseptet. Resultatet blir en misfornøyd franchisetaker og et vanskelig samarbeid.

Franchisegiver exit: 

Et helt annet spørsmål er franchisegivers exit muligheter. Skaper en franchisegiver like store verdier når han ønsker å selge som om han eide alle enhetene selv? Svaret er selvfølgelig ja, i forhold til hans egen investering.

At en eier av et varemerke og konsept bygger opp en egenverdi for dette i tillegg til den operative driften er selvsagt, det gjelder uansett om det er benyttet franchise eller andre former for organisering.

Dette betyr at franchisegiver må vurdere både verdien av varemerket og konseptet samt den operative driften av konseptet, gjennom sine franchisetakere ved exit. Profesjonelle som vurderer den operative driften vil da selvsagt vurdere franchiseavtalens innhold og lengde, klima i samarbeidet og resultatene i de lokale enhetene.

De senere år har vi sett mange salg av denne type virksomhet, både til industrielle eiere og finansielle eiere. Det er ikke gjort norske undersøkelser på utviklingen av virksomheten etter at finansielle kjøpere, med sitt kortsiktige perspektiv, har avhendet virksomheten. Amerikanske undersøkelser viser at virksomhetene ikke er særlige velykkede. Et godt eksempel på denne type eierskap har vi i konseptet Burger King. Gjennom min tid i franchise har Burger King mange eiere, både industrielle og finansielle, nå sist investeringsfondet 3G Capital. Kanskje årsaken for at de ikke klarer å henge med McDonalds selv om de har den beste hamburgeren?