I starten en lang disk som skilte kundene både fra varer og betjening. Jeg derimot, kunne gå på baksiden og åpne glasskapet der hvor alle søtsaker fristet. Min far bestemte selv vilke varer som var i butikken. Det vil si det samme som at han var meget lydhør for kundenes ønsker og behov. På den tiden var det da også greit at varene ikke kom før i neste uke. De fire dagligvarebutikkene på det lille stedet var unike med hver sine spesialiteter. Min far var pasjonert sjøfisker og butikken hadde alltid bredt utvalg av fersk, lettsaltet og salt fisk. Nabobutikkens eier var slakter og butikken hans bar selvfølgelig preg av det. Fars rolle som innkjøper gikk nok noe av skaftet når de bergenske utpakningbussene svingte opp foran butikken. Lange busser med et vell av forskjellige produkter som dekket alle behov. Felles for alle var at i enden av bussen var en sofakrok. Her vanket det kaffe og det som sterkere var. Disse besøkene varte alltid noen timer og butikken fikk påfyll av nye og spennende varer. Mange av dem fylte ikke et eneste behov hos noen av våre kunder. Da min far ble syk og måtte leie bort butikken, kunne vi barna leke cowboy og bruke alle slipsene til å binde fast indianere med.

Som franchisekonsulent opplever jeg at kjedene har svært forskjellig syn på kjøpmannens rolle. Ytterpunktene er på den ene siden rollen » som den som åpner og stenger butikken» til rollen » som kjedekonseptets lokale ansikt utad». Mellom disse to ytterpunkter finnes det mange ordninger, alle knyttet til arbeidsdeling mellom franchisetaker og franchisegiver. De som har arbeidet med etablering av drift av lokale butikker, uansett driftsform, har erkjent at om det skal bli lønnsomhet i hver enkelt butikk, må den som driver butikken ha det totale ansvaret. De som ikke ser verdien i dette pulveriserer ansvaret ved å fordele ansvaret mellom franchisetaker, regions-eller distriktssjef og til og med forskjellige avdelinger som IT, marked og kategori på hovedkontoret. Vi har sett mange groteske eksempler på hvor galt det kan gå med slike holdninger, nå sist ICA Norge.

Selvfølgelig har kjøpmannens rolle endret seg fra min fars tid. Konkurransen og forventningene fra kundene har satt store krav til produktivitet. Det må produseres mer for hver eneste kostnadskrone og inntektskronene gir mindre marginer. Dette betyr at alt kan ikke gjøres over alt av alle. Igjen er nøkkelen arbeidsdeling mellom franchisegiver og franchisetaker, men bygget på at begge parter ønske å skape roller som gir mening og belønning. Det er ikke bare snakk om å maksimere profitten, den er ikke særlig verdt hvis den oppleves med en bitter smak.

Kjøpmannen har en rolle som ingen andre verken kan overta eller på noen måte fylle; møtet med kunden i kjøpssituasjonen. Kundene i dag vil ha kontakt med ansvarlige personer når de handler, de vil bli tatt på alvor. Til det trengs det en ansvarlig person på gulvet i butikken som gjennom sin rolle sette sitt preg på alle sine ansatte. Få kjeder har klart å skape den viktige kjøpmannsrollen på denne måten, et hederlig unntak er Rema kjøpmannen.