Franchisetakeren

Franchise er først og fremst en metode for personer som ønsker å arbeide for selg selv, være sin egen herre, tjene penger på sin egen arbeidskraft og drive sin egen virksomhet. De vil kjenne på tilfredsstillelsen som ligger i å skape noe og ikke minst være sin egen sjef. De er ikke ”gründere”, de har ikke kapital eller risikovilje til å starte fra en idé. Deres behov er preget av at de er i en fase i livet da de har etablert en rekke forpliktelser, både familiemessig og økonomisk. Undersøkelser viser at over 80% er over 30 år og 65% over 40 år. Likevel realiserer de sine drømmer, på samme måte som hos en ”grunder”,  gjennom den energi og engasjement som skapes ved å drive sin egen virksomhet.

”Franchise Seeker Survey Responses” viser at 80% av disse er over 30 år. Samme undersøkelser viser at 80% av disse er menn, 35% er ansatt, 50% driver egen virksomhet fra før, mens resten søker arbeid.

Franchise er også en metode for de som allerede driver egen virksomhet, men opplever at de er helt alene. De er alene om å skape innhold i egen virksomhet, i form av sortiment, systemer og nettverk. I dagens konkurransesituasjon krever det mye å velge riktige produkter eller tjenester, få riktige betingelser og ikke minst få oppmerksomhet og bestillingene hos sluttkunden. Behovet for å være en del av noe, ha tilgang til nødvendige systemer og kunnskap og ikke minst ha kollegaer å kommunisere med er et ønske for mange. Utfordringen for noen av denne type potensielle franchisetakere er å måtte forholde seg til et franchisekonsept som beskriver både hva og hvordan den lokale enheten skal etableres og drives. Dette er vanskelig og hovedårsaken til at for eksempel McDonalds ikke vurderer kandidater som allerede driver sin egen restaurant.

Franchisegiveren

På den andre siden er det en metode for gründeren eller en virksomhet å ekspandere med sitt konsept. En ekspansjon gjennom franchise setter imidlertid store krav til den kommende franchisegiver. Det er lett å bli blendet av at personer tar kontakt med eieren fordi de ønsker å starte samme virksomhet i sitt lokale marked. Etableringer på dette grunnlaget resulterer nesten alltid i en misfornøyd ”franchisetaker”, en stresset ”franchisegiver” og misbruk av ressurser, både menneskelig og økonomisk. Eieren har ikke utviklet ideen sin til et konsept. Med konsept mener Effectum ”kontroll på hvordan skape fornøyde kunder og skape lønnsomhet i den lokale enheten”.
En potensiell franchisegiver skal ha drevet sin egen lokale virksomhet tilstrekkelig lenge og kunne dokumentere at denne både fungerer og kan drives lønnsomt. Videre må franchisegiver kunne sette franchisetaker i stand til å etablere og drive den lokale virksomheten. Dette betyr at den kommende franchisegiver må gjøre et grundig forarbeid, både med konseptet og øvrige oppgaver omkring dokumentasjon og kommunikasjon av konseptet , rekruttering og valg, opplæring og oppfølging av franchisetaker.
Skal et franchisekonsept leve over tid må det skape tilstrekkelig verdier som kan deles for at franchisetakeren kan tjene penger og at franchisegiver både kan tjene penger og ha økonomi til å følge opp franchisetaker og kvalitetssikre franchisekonseptet.

Partene

For det tredje må begge parter som inngår et franchisesamarbeid ha ærlige motiver og målsettinger. Franchisegiver og franchisetaker må først og fremt ha samme målsettinger, skape fornøyde kunder som kommer tilbake og snakker pent om konseptet til andre. Franchisegiver må på sin side ha et konsept som skaper de nødvendige verdier slik at det er økonomi for både sluttbruker, franchisetaker og franchisegiver. Eksempel på feil motiv i et franchisesamarbeid er at franchisegivers målsetting er knyttet til franchisetakers kjøp av varer fra franchisegiver. Franchisegiver oppnår på denne måten sine målsettinger og tjener penger før franchisetaker har solgt produktene til sluttbruker. Heldigvis ser vi at franchisegivere, som også er leverandør til sitt franchisekonsept, forstår betydningen av kunnskap om å etablere og drive den lokale enheten, også er like viktig som sortimentet for å kunne oppnå lokal lønnsomhet. Franchisetaker på sin side må forstå at et vellykket franchisesamarbeid bygger på at han eller hun forstår, tror på og ikke minst aksepterer å arbeide innenfor de rammene som franchisekonseptet dokumenterer. Dessverre ser vi mange eksempler på manglende forventningsavklaring på dette punktet. Det fører til at både franchisegiver og franchisetaker i daglig drift bruker mye tid og ressurser på ikke produktive oppgaver.