På den ene siden har næringslivet, etter hvert innenfor alle bransjer, forstått at de i sitt strategiske arbeid må ta med franchisemetoden som en mulighet.Dette betyr at de må forstå hva franchise er og analysere hva det kan gi den aktuelle virksomheten. Ikke alle bør eller vil benytte franchisemetoden, men erkjennelsen av at dette er et alternativ for ekspansjon som vokser globalt har satt seg. Stadig flere kontakter Effectum for å forstå og i neste omgang starte arbeidet med å analysere muligheten og konsekvensene. Et arbeid som må gjøres grundig, tar tid og krever ressurser.
På den andre siden har vi eksisterende franchisesystemer som erkjenner sitt ansvar for å utvikle og drive konsepter som skaper en vinn-vinn-vinn situasjon, for sluttbruker, for franchisetaker og for franchisegiver i evighetens perspektiv. Dette krever at franchisekompetansen hos franchisegiver ikke forsvinner ut sammen med gründeren. Franchisegiver må vedlikeholde kunnskap og de nødvendige holdninger som gjør at franchisemetoden lykkes over tid. Heldigvis ser vi tydelige tegn til at så er tilfelle, selv om vi mangler undervisningsinstitusjonenes engasjement på franchiseområdet.
På den tredje siden har vi en økende bevissthet hos franchisetakerne. Mange har lang erfaring og er etter hvert villig til å benytte ressurser til å ta tak i urimeligheter og nødvendige endringer i samarbeidet mellom franchisegiver og franchisetakerne. Dette skjer først og fremst internt i samarbeidet mellom partene og vi ser mange eksempler på gode løsninger, både i små og store franchisesystemer. Dessverre preger noen få negative medieoppslag opinionens bilde av hvordan franchisesamarbeid er. Dette er naturligvis uheldig. Det er franchisegivers ansvar å arbeide med sine franchisetakere på en slik måte at ikke noen franchisetakere føler behov for medieomtale for å bli hørt hos sin egen franchisegiver!
På den fjerde siden har vi LO og spesielt Handel og Kontor, som i sin iver etter å verve medlemmer angriper franchisemetoden. De er frustrerte over at mer enn 25.000 franchisetakere er selvstendige lokale virksomheter som arbeider tett med sine ansatte og ikke synes at organisering gir dem noen fordeler. Alle ansatte hos franchisetakere har selvfølgelig full anledning til både å organisere seg og kreve tariffavtale. LO/HK mener derfor at franchisegiveren skal ha solidarisk ansvar for de ansatte og etablere tariffavtale på franchisekonsept nivå. Det minsker arbeidet for LO verving fra 25.000 til ca. 350 virksomheter. Vi skal ikke undervurdere LO/HK´s kraft og utholdenhet, de har arbeidet for dette synspunktet gjennom mange år, spesielt i samarbeid med myndighetens utvalgs- og lovarbeid. Senest i forbindelse med Matkjedeutvalget, hvor de fikk flertallet til å tro på at en særnorsk franchiselov skulle løse maktforholdene, sitat ”Verken kjøpmannen eller de ansatte i handelsnæringen utøver i dag noen synlig makt i matkjeden.
Utvalgets flertall mener at en norsk franchiselov kan bidra vesentlig til å rette opp denne skjevheten i maktforholdene i matkjeden”.
Internasjonalt, nærmest er Sverige, har vi franchiselovgivning. Målene er å sikre at franchisetaker får tilstrekkelig informasjon og tid til å vurdere den aktuelle franchisemulighet før han eller hun undertegner en bindende juridisk avtale.
På den femte siden har vi finansieringsinstitusjonene som etter hvert oppdager de forretningsmessige mulighetene i franchisesystemene. Ikke minst ved å forstå hva franchise er og på den måten kunne tilby både franchisegiver og franchisetaker finansiering og økonomiske tjenester som skaper både stordrifts- og effektiviseringsgevinster uten at det rokker ved selvstendigheten mellom franchisegiver og franchisetaker. Seneste eksempel er det statlige danske Vekstfonden som på franchisemøte i mai 2011 lanserte en sertifiseringsprosess for franchisekonsepter hvor det kan stilles lån og kreditter på opp til 10.milloner med en vekstkausjon som dekker inntil 65% av tap. Her hjemme har Innovasjon Norge støttet noen gründere med ide om å etablere et franchisesystem, mens de avviser franchisetakere som ønsker å etablere seg lokalt. De er ikke riktige ”gründere”. Effectum arrangerte på 90tallet seminarer for norske banker om mulighetene til å arbeide med franchisesystemer med Peter Stern fra NatWest Bank i England. Det har ikke skjedd noe i forhold til dette før i år. Nå begynner bankene å skaffe seg kunnskap, de skaper og etablerer tilbud.
På den sjette siden har vi HSH som har engasjert seg for å ivareta franchisemetodens rammebetingelser. Vi har som kjent ingen aktiv franchiseforening og det er derfor meget positivt at HSH har tatt ballen og deltar i utvalgsarbeid og ikke minst i høringsrunder. HSH forsøker også å etablere et franchisenettverk noe vi virkelig håper franchisemiljøet vil delta i og støtte opp om.