Nedenfor viser jeg til Mark Abell som har forsket på franchise og kommer også med mange forslag til å få myndigheter til å se mulighetene med franchise og også ansvarlig gjøre de som ønsker å benytte franchise. Synspunkter som jeg i store trekk er helt enige om.

Kilde: Field Fisher Waterhouse/Franchise World Feb/Mars 2012

Franchiseadvokat Mark Abell er tildelt en doktorgrad ved Queen Mary Universitet i England for sitt arbeid.

Abell identifiserer franchise som en konkret, tydelig og ensartet kommersiell virksomhet med betydelig innflytelse i EU. Metoden stimulerer til økonomisk aktivitet ved å tilby betydelige fordeler for alle involverte, bedre fordeling og gir virksomheten adgang til andre medlemsland.  Det er reistert 10.000 franchisebrands i EU.

Men etter å sammenligne europeiske franchising med omfanget av franchise i USA og Australia antyder Abell at franchising er å ikke innse sitt fulle potensial i EU. Fakta er ganske tydelige. EU har en befolkning på 500 millioner og et BNP på $ 16.1 billioner, USA en befolkning på 310 900 000 og et BNP på $ 14.6 billioner, og Australia en befolkning på 22,5 millioner og et BNP på $ 1.2 billioner. Men, mens omsetningen av franchising i EU er $ 300 mrd (1,86 prosent av BNP), omsetning per innbygger på 600 dollar, har USA en omsetning på $ 868 millioner (5,95 prosent av BNP) en omsetning per innbygger på $ 2792, og Australia har en omsetning på $ 130 milliarder (10.83 prosent av BNP) og en omsetning per innbygger på $ 5777.

Med andre ord, har franchising over fire ganger større penetrasjon i USA og nesten 10 ganger større penetrasjon i Australia.

Abell har vist at franchise i EU ikke har muligheter til å realisere sitt fulle potensiale på grunn av ulike lover i hvert av de 27 medlemslandene.

Mangel på data har gjort det umulig å forstå effekten av dagens juridiske regimer på franchise og den evne til aktivt å fremme handel over landegrensene. Dette gjør det vanskelig for små og store bedrifter å forstå hvordan en best kan konstruere og lykkes ved bruk av franchise innen EU.

Abell mener at underutviklingen av franchise i Eu delvis skyldes det lovmessige grunnlaget franchise er underlagt. Mangel på styring av franchise til å forsterke de økonomiske drivere som tiltrekker franchisegiver og franchisetaker til franchise og reduserer risikofaktorer som begge parter er utsatt for. Åtte medlemsland har franchiselover, men ikke to er like. Tyskland og Østerrike bruker kjøpslover til å regulere franchise på tross av at EU kommisjonen og EU domstolen uttaler at dette ikke er hensiktsmessig.

Abell foreslår franchiselovgivning som skal bygge tillitt til franchisemetoden

Hans forslag til innhold er mye bygget på den lovgivning vi kjenner fra USA. En lovgivning vi selv oppfatter som omfattende, men som har bidratt til at franchisemetoden er blitt ”stueren” og har stort omfang det amerikanske markedet.