Aksjeloven

I aksjeloven går det tydelig frem at et aksjeselskap skal forvaltes av styret, styret skal videre organisere virksomheten, i nødvendig grad fastsette planer og budsjetter. Styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og påse at virksomheten, regnskapene og formuesforvaltningen er under betryggende kontroll.

De fleste franchisetakere anbefales, eller pålegges, å etablere aksjeselskap. Med en aksjekapital på mindre enn tre millioner kroner, noe de fleste sannsynligvis har, kan de velge å ha færre enn de pålagte minst tre medlemmene.

Utfordringen

Mange franchisetakere føler likevel behovet for å ha med seg personer i styret, enten fordi de er med på eiersiden eller innehar nyttig erfaring og/eller kompetanse.

Min erfaring er at ofte engasjerer disse dyktige menneskene i styret seg uten å forstå franchisekonseptet eller franchise som metode. Dette gjør at franchisetakeren kommer i en ubehagelig klemme, mellom styret sitt og franchisegiveren.

Personene i styret  er ikke valgt på samme grunnlag som franchisetakeren. Franchisetaker er rekruttert på grunnlag av sin tro på konseptet og tro på franchisegiver, med påfølgende gjennomgang av innhold i samarbeidet, franchiseavtalen, opplæring og trening i etablering og drift. Et franchisesamarbeid bygger på en tydelig forretningside for den lokale enheten, tydelige systemer og metoder som franchisetaker skal benytte for å skape fornøyde kunder og lokal lønnsomhet. Budsjetter og planer blir som regel utarbeidet i et nært samarbeid med franchisegiver. Franchisegiver har eller skal ha systemer for kvalitetssikring av franchisetakers løpende virksomhet. Med andre ord dekker franchisegiver mange av styrets oppgaver i arbeidsdelingen med franchisetaker. Det er derfor åpenbart at i gitte situasjoner kan styrets meninger, innspill og beslutninger avvike fra franchisegivers. Og franchisetaker kommer i en ubehagelig situasjon.

Behov

Trenger franchisetaker styret?

Det er mange argumenter for;

• Virksomheten skal drives innenfor de mange lovmessige rammer og regler, spesielt knyttet til skatter og avgifter
• Franchisetaker kan styrke sin virksomhets anseelse i lokalemiljøet
• Franchisetaker kan lettere få tilgang til lokal kunnskap
• Franchisetaker får kompetanse for å forvalte verdiene i franchisetaker selskap

Det er også mange argumenter mot;

• Franchisekonseptet beskriver både de praktiske og økonomiske forretningsmodellene
• Franchisekonsepets sortiment av tjenester eller produkter og mange andre rammebetingelser i samarbeidet er tydelig fastlagt

Min konklusjon er at franchisetaker bør ha et styre, men på de riktige premisser.

Løsningen Franchisetakers etablering av aksjeselskapet bør skje på grunnlag av at vedtektene til selskapet er tydelig knyttet til "en avtale om rettighet til å etablere en lokal virksomhet til konseptet X". Dette setter rammene, også for styrets arbeid, og franchisetaker og franchisegiver bør i felleskap sørge for at styremedlemmene kjenner til konseptets innhold, arbeidsdeling og rammer. Franchisetaker bør søke personer som kan styrke sin virksomhets anseelse og kunnskap i sitt marked og kompetanse i å forvalte de verdier som franchisetaker skal leve av på kort og lang sikt.

 (Er tidligere publisert i Kjedemagasinet juni 2012)