Tittelen ble derfor ”Franchise. Verdiøkende samarbeid mellom samarbeidende parter”.

I arbeidet med å identifisere samarbeidet i kjeder som er i drift, blir dette alltid fokus. Hva blir merverdien? Dette gjelder ikke minst kjeder som startet som medlemskjeder, hvor de lokale enhetene har valgt egne løsninger og må forholde seg til andre. Øker valg av disse løsningene verdier for kunden, for franchisetaker, eller for franchisegiver?

I arbeidet med verdiøkning tydeliggjør vi mulige gevinster. Gevinster innen stordrift, sammen er vi mange og kan få de beste priser og betingelser. Gevinster i markedet, ved å bruke at et tydelig varemerke blir vi lettere husket og valgt av flere. Gevinster innen effektivisering, gjøre tingene en gang, til bruk for alle. Et prinsipp som også sikrer kvaliteten. På denne måten ser eieren av konseptet fort at de valgte løsninger også gir de samme gevinster for hans eller hennes egne eide enheter. Skillet mellom å drive egeneide enheter og enheter drevet av samarbeidspartnere blir borte. Kunden opplever én virksomhet, et varemerke.

Samarbeid mellom selvstendige parter betyr at det er to tydelige parter, i tillegg til kunden. Den som eier varemerket og konseptet, og den som driver egen virksomhet under varemerket lokalt. I utvikling av verdiøkende tiltak må det bygges på felles kultur og mål. (Dette belyste jeg i forrige nummer av Kjedemagasinet). De aktuelle tiltakene må beskrives og konsekvensene for begge parter må belyses. En viktig del er  vurdering av de antatte verdiøkningene. Hvis tiltak ikke kan påvise verdiøkning, har de ikke betydning for samarbeidet og bør legges bort.

Men før en kan gjøre slike vurderinger er det nødvendig at begge parter har den samme informasjon. Informasjon tilstrekkelig til  å kunne forstå og etter hvert tro på løsningen. Dette krever tid. Velger vi å presse frem valg av løsninger før begge parter har fått nødvendig tid til vurdering, vitner det om manglende respekt i samarbeidsforholdet.

Kommunikasjon bygger på ord. God kommunikasjon er bygget på ord som utrykker en tydelig mening, for både avsender og mottaker. Bruk av ord og uttrykk benyttes ofte som maktmiddel til å dominere. Jeg vet mer enn deg, kan flere ord enn deg (gjerne på tre bokstaver) og derfor er jeg viktigere enn deg.  Samarbeid preget av slike holdninger blir aldri bra. Skal samarbeidet fungere over tid må egeninteressen til hver av partene være tydelige målsatt. Mekanismene for hvordan dette utløses, både i penger og personlig tilfredshet, være transparente. Bygget på gjensidig respekt for at partene har forskjellige roller, mot samme mål.

Vi mennesker er sammensatt, men det er noen behov som bør være felles for de som ønsker å samarbeide;

Behovet for å mestre, å få det til. Behovet for bekreftelse, bli sett for det man gjør. Behovet for selvbestemmelse, det krever at en arbeider med noe en tror på. Behovet for mening, vi ønsker alle å bety noe. Behovet for tilhørighet, vi ønsker alle å være en del av noe. Setter vi disse behovene sammen i et konsept som øker verdiene, har vi virkelig noe å bygge på.