1. Franchisegivers motivasjon

Et hvert konsept inneholder et produkt eller en tjeneste. Det sluttbruker betaler for og som skaper inntekter for franchisetaker. Mange konsepter eies av selskaper som produserer eller distribuerer produktene. Hvis franchisegivers motivasjon i slike tilfeller bare er knyttet til volumet av produktene blir fokus i samarbeidet feil. Alle konsepter er i dag avhengig av topplinjen og størrelsen på den. Marginene er blitt mindre og mindre på alle områder. Franchise er mer enn produkter eller tjenester, det er kunnskap om å etablere og drive en lokal enhet på en effektiv måte, hvor både inntekter og driftskostnader er i fokus. Bare på den måten er det mulig å skape fornøyde kunder og drive lønnsomt.

2. Franchisetakers motivasjon

Det er franchisegivers ansvar å rekruttere franchisetakere som forstår, evner og tror på franchisekonseptet. Dessverre kuttes det under rekrutteringen mange hjørner, både av franchisegiver og franchisetaker for å komme i gang. Som regel medfører dette at franchisetaker ikke oppnår ønskede resultater og hvis han gjør det er det på tross av konseptet. Dette medfører samarbeidsproblemer. Franchisegivers konsept benyttes ikke slik det var ment, og både kunder og begge parter i samarbeidet får ikke oppfylt de forventninger som ble skapt.

3. Konseptets tydelighet

Et franchisekonsept må inneholde en tydelig beskrivelse av hva konseptet, identifisert med varemerket skal være for hvilke kunder, hvordan den lokale enheten er skudd sammen i arbeidsdeling med franchisegiver, og med en modell som viser holdbarhet i økonomien. Et franchisekonsept skal, etter all franchise- og forretningsmessig etikk være testet i praktisk drift for nettopp å dokumentere at kunden blir fornøyd og franchisetaker kan tjene penger

4. Innholdets substans

Til konseptet må det være dokumentert innhold som setter franchisetaker i stand til å etablere og drive sin lokale virksomhet. Innenfor rammene av konseptet og med lønnsomhet. En franchisegiver bruker lang tid på å sette sammen en slik modell og det er hans oppgave. Franchisetaker  skal gjennom konseptets tydelighet, systemer og rutiner i franchisepakken få tilgang til og bruke verktøy. Verktøy som inneholder kompetanse for å gjøre arbeidet riktig allerede første gang og hver gang. Det skal ikke være nødvendig for franchisetaker å måtte gjøre de samme feil, eller utvikle de samme verktøy som franchisegiver gjorde i sin utvikling av konseptet.

5. Opplæringens betydning

Et vellykket franchisekonsept må i dag inneholde verktøy som gir franchisetaker tilgang til å ta ut alle mulige gevinster. Ofte er det omfattende elektroniske verktøy hvor verdien av data avhenger av brukerens bruk og input. Betydningen av en grundig opplæring er nødvendig for, fra dag en kunne høste gevinstene. I alle år har vi benyttet McDonalds opplæring som benchmark. En opplæring som setter franchisetaker både i stand til og som gir han et meget solid grunnlag for, å lede sine ansatte. Mangel på systematisert opplæring før oppstart forlenger den tunge oppstarts- og etableringsperioden med mange år.

6.Kapitalens makt og ansvar

I iveren etter å etablere nye lokale enheter ser vi oftere og oftere at franchisetakeren tilslutt bare blir sittende igjen med driften av konseptet. Franchisegiver eier beliggenheten, innredning og utstyr og i noen ganger også varebeholdningen. Franchisetaker etablerer et driftsselskap med ansvar for alle driftskostnader og størrelsen på topplinjen, inntektene. De fleste franchisetakere driver sin virksomhet som aksjeselskap, noe som er fornuftig av mange grunner. Minimumskravet til aksjekapital er i dag kr 30.000, men aksjeloven setter også krav til ansvarlig egenkapital ”som er forsvarlig i forhold til risikoen og omfanget av virksomheten i selskapet”. Når vi i avisene kan lese at franchisetakers selskap med kr.100.000 i aksjekapital har 150 ansatte er det noen som ikke har forstått alvoret. Et alvor som aksjeloven beskriver i §3.5 som styrets handleplikt. Dessverre er det nesten uten unntak franchisegiver som er premissgiver for franchisetakers virksomhet, også på dette området. Et hvert franchisekonsept bør inneholde, i tillegg til budsjetter for investering, inntekter og utgifter, også et likviditetsbudsjett som kan påvise virkelig kapitalbehov.

7. Verdien av kommunikasjon

Et franchisesamarbeid er å sammenligne med et ekteskap. Et samarbeid som skal bestå i ”gode og onde dager”. Mangel på kontinuerlig kommunikasjon er alt for ofte årsak til misforståelser og derav følgende tvister. En franchisegiver må i oppbyggingen av sitt franchisekonsept kalkulere med kostnader til kommunikasjon. I form av direkte kontakt hos franchisetaker og i form av fellesmøter. I tillegg kommer tosidig kommunikasjon på telefon, mail, SMS og sosiale media. Det nytter ikke, som jeg opplevde på et franchisemøte å få forklaringen ”jeg har ikke råd til å følge opp mine franchisetakere”. For øvrig fra en franchisegiver som importerte og solgte produkter.