Åpenhet

Det store spørsmålet er om grunnlaget mellom franchisegiver og hans franchisetakere gir en positiv prosess, eller blir det bare en diskusjon om tall i form av priser og betingelser? De gode tidene vi har hatt bak oss har ikke stilt konseptene på det virkelige vanskelige spørsmålet; er konseptet lønnsomt når omsetningen eller marginene er under press? I en slik situasjon vil samarbeidet i alle dets deler bli vurdert. Er franchisegiver åpen i sin omgang med leverandøravtaler, i form av priser og betingelser og ikke minst tilskudd til markedsføring? Franchisegiver skal selvfølgelig behandle priser, betingelser og markedsføringsmidler med full åpenhet og i henhold til franchiseavtalen og retningslinjene i franchisepakken. Noe annet vil i dagens marked skape mistenksomhet og dårlig samarbeid.

Verdiskapning

Et godt franchisekonsept inneholder tydelige metoder for både tilpasning/usikkerhetsgevinster og forenkling/kontrollgevinster. Med tilpasnings/usikkerhetsgevinster menes en arbeidsdeling som gjør det mulig for både franchisetaker og franchisegiver enkelt og raskt å dimensjonere i forhold til endringer i omgivelsene. Dette gjelder både i forhold til omsetning, konkurranse og teknologisk utvikling. Et av de viktigste områdene i denne sammenhengen er arbeidsdelingen mellom franchisegiver, franchisetaker og innkjøpte tjenester. Det enkleste og raskeste å justere er innkjøpte tjenester, etterfulgt av franchisetaker som kan tilpasse seg. Franchisegiver, spesielt hvis han også er leverandør, er kanskje det ledd som tyngst å skalere. De konseptene som er utviklet de siste årene er blitt konstruert utelukkende på vekst som ofte har medført oppbygging av store organisasjoner. Forenkling/kontrollgevinster er tydeliggjøring av konseptet på en slik måte at alle i verdikjeden, fra franchisegiver til franchisetaker og hans ansatte, får budskapet frem til forbrukeren på en måte som skape fornøyde kunder. De får oppfylt de forventninger konseptet har skapt, gjennom markedskommunikasjon og den lokale enheten. Her er det et spørsmål om konseptet virkelig inneholder metoder for verdiskapning, eller om franchisetakeren selv må skape disse.

Ansvar

Selvfølgelig er det franchisegiver som har ansvar for å etablere og implementere slike metoder, det er det som er hans franchisekonsept. Franchisetakeren har et like stort ansvar for både å tro på og benytte de valgte metodene i konseptet. Hvis han ikke gjør det betaler han for noe han ikke bruker, og i tillegg river han i stykker grunnlaget for at de andre franchisetakerne i franchisesystemet ikke oppnår gevinster. I de gode tidene vi har hatt har det vært mulig for begge parter å ”være seg selv nok”. Dette gjelder for øvrig også de konseptene som eier alle de lokale enhetene selv! Jeg tror ikke dette lenger er mulig, begge parter må være enige om både mål og måten å oppnå målene på.

Selg mer enn et produkt!