Franchisen er den lokale Rema 1000 butikken, den lokale McDonalds restauranten, det lokale If Forsikrings­senter, den lokale Vita Veritas representant og mange mange flere. Som selvstendig  nærings­drivende er franchisetaker helt avhengig av å drive sin virksomhet lønnsomt. Det er her inntektene til å dekke egen lønn, alle kostnader og investert kapital kommer fra.

Det er franchisegivers ansvar å utvikle, teste og dokumentere et lønnsomt konsept for franchisen. Den unike franchisemodellen er når en franchisetaker kan fokusere på sin lokale franchiseenhet, tjene penger, føle tilhørighet og er fornøyd i samarbeidet. Dette ligger til grunn for Rema 1000 og McDonalds suksessene. Franchisetakeren er der hvor kunden møter konseptet og sikrer at konseptet skaper fornøyde kunder.

Første gang publisert i Kjedemagasinet nr.2/2014

Franchisegivers oppgave er blitt tøffere. Økt konkurranse hvor mange kjemper om kundenes gunst. Inntreden av investeringsfond som kjøper opp, utviklere og selgere av virksomheter i stadig hurtigere tempo har endret forutsetningene. Dette gjelder også for franchisekonsepter. Et eksempel; Burger King har opplevd at tilbudene om rask og billig mat har økt dramatisk samtidig som de i min tid innen franchise skiftet eiere oftere enn de fleste. 1997 kjøpte spritselskapet Diageo Burger King, i 2002 solgt til et konsortium av Goldman Sachs og Brain Capital, ble børsnotert i 2006 og senere kjøpt opp av det brasilianske investeringsfirma 3G Capital som drev konseptet inn i nedgang. En nedgang de fortsatt sliter med å komme ut av. For å kunne drive franchisen med lønnsomhet er det ikke nok å drive en enhet. Den største Burger King franchisetaker er et aksjeselskap som eier 566 restauranter i Syracuse. I Norge er det Umoe Gruppen som har rettighetene til Burger King og mange andre konsepter.

Disse to elementene, konkurransen og kapitalen, er de faktorer som har påvirket den lokale franchisen i størst grad. Konkurransen øker, prisene presses, marginene krympes og salgsvolumet må økes for å beholde inntjeningen og det tas ut mer kapital fra eierne. Franchisen er i skvis! Vi ser det samme i Norge. En rekke konsepter møter dette med større lokale enheter. Se på dagligvarekonseptene. Der hvor franchisetakeren kunne drive lønnsomt med en omsetning på 10 millioner kroner, må de nå over 40 millioner. Se på sportsbutikkene. XXL med sine gigantbutikker raderer ut den tradisjonelle butikken. Dette betyr krav til franchisetakers innsats, både i form av kapital og innsats. Noen franchisesystemer møter dette med endret arbeidsdeling, franchisetaker står igjen med driften. Franchisegiver eier investeringen og i noen tilfeller også varebeholdningen. Andre franchisesystemer lar franchisetaker drive flere franchiser for på den måten å kunne øke volum og fordele risikoen på flere enheter i en økonomi.

Denne utviklingen ser vi spesielt innen handel. Både innen service og tjenester øker antall franchisekonsepter betydelig. Her er flere av franchisene mindre og mer personlige. Det er også her vi ser den største tilveksten innen bruk av franchisemetoden. Stadig flere gründere og virksomheter ser mulighetene for å skape tydelige konsepter. Dette gir muligheter til de mange som ikke er gründere, men likevel ønsker å bli selvstendig næringsdrivende.