I kjølvannet av finanskrisen har alle franchisesystemene gått gjennom sine forretningsmodeller. Når omsetningen stagnerer eller verre, går ned må alle deler av konseptene, forretningsmodellene og samarbeidet gjennomgås. Det er ikke lenger mulig å skjule kostnader med vekst. I de gode tidene lenge har kost oss med, har både franchisegivere og franchisetakere lagt seg til kostnadskrevende rutiner og oppgaver. Spesielt gjelder dette organisasjonen hos franchisegivere hvor byråkratiet har vokst opp med avdelinger som lever sitt eget liv, uten resultatansvar. Disse avdelingene er ofte bemannet med høyt utdannete mennesker som søker det beste. Resultatet blir en rekke systemer som pålegges den lokale enheten, de som bærer konsekvensene. Franchisetakerne har også ansvar for å overvåke sitt lokale marked slik at de kan justere de kostnadene som er mulig å justere før det er for sent. Dette krever tilstedeværelse og bevissthet.

I arbeidet med å få oversikt må den økonomiske modellen for den lokale enheten, franchisen, og ikke minst den sentrale enheten, franchisegivers organisasjon stemme. En økonomisk modell som viser at den lokale enheten er så lønnsom at noen er villig til å både investere penger og tid. En økonomisk modell som viser at franchisegiver kan drive sitt franchisesystem med reelle inntekter fra sine franchisetakere. Dette gjelder også vareflyten som franchisegiver i dag er involvert i. Gir ikke vareflyten de nødvendige marginene slik at den lokale enheten er konkurransedyktig, skaper omsetning og dekker kostnadene er det ikke et levedyktig konsept.

Den økonomiske modellen starter med et prosentuelt oppsett, et oppsett som definerer inntektene til 100%. Bunnlinjen, etter at franchisetaker har tatt ut en normal lønn må være interessant nok til at noen gidder å engasjere seg.

Neste steg er å skape volum i form av kroner. Alle bransjer opplever at det må stadig større volumer til for å skape tilstrekkelig lønnsomhet. Marginene mellom salg og varekostnader, mellom bidrag og kostnader er blitt og blir mindre. Kunsten i dag er å skape tilstrekkelig volum til at få prosenter på bunnlinjen til å bli interessante kroner.