Kultur er tanke-kommunikasjons- og adferdsmønstre hos og mellom mennesker. Skal et franchisesamarbeid lykkes over tid må det kulturelle grunnlaget være tydelig. Viktige elementer i en god franchisekultur er tydelige rammer, forutsigbarhet og langsiktighet.

Et godt franchisekonsept setter franchisetaker i stand til å etablere og drive sin lokale virksomhet med lønnsomhet. Samarbeidsgrunnlaget er dokumentert i to viktige elementer;

• Den juridiske avtalen
  Beskriver partene, varighet, rettigheter og plikter, økonomien, beskyttelse, mislighold og konsekvenser av mislighold. Denne avtalen er statisk i avtaleperioden og ligger i "skuffen".
• Franchisepakken
  Franchisepakken inneholder de elementer franchisegiver finner nødvendig for å sikre fornøyde kunder og lokal lønnsomhet. Elementer som konseptbeskrivelsen, den økonomiske modellen og de verktøy og systemer for å gjøre dette. Konseptet og elementene skal være prøvet i praktisk drift og dokumentert før franchisegiver rekrutterer franchisetakere. Franchisepakken er dynamisk og utvikler seg i tak med bla. markedet, tilbudet og teknologien.

Likevel ser vi at både små og store franchisekonsepter gir så små marginer for franchisetakeren at franchisegiver må inn med støttende tiltak, som regel av økonomisk karakter. Denne type støtte er vanskelig å regulere både i franchiseavtalen og/eller i franchisepakken. Resultatet blir en skjønnsmessig vurdering fra franchisegivers side i hvert enkelt tilfelle. I den daglige driften i et franchisesystem hvor slike støttetiltak blir benyttet skapes det ofte en ukultur.

Det blir viktige å "holde seg inne med" franchisegiver og ikke å bli "straffet" ved ikke å få tilgang til skjønnsmessige  muligheter. Det skapes frykt og det er risikabelt å si fra hvis en er uenig. Franchisetakeren vil ikke ta risikoen på å bli oppfattet som en "bråkmaker eller vanskelig å ha med å gjøre".

Dette fører til dårlig klima og i verste fall til tvister mellom partene. I en slik tvistesak leser vi  i  Tingrettsdommen  (forkortet og anonymisert):

"Retten er overrasket over mangelen på transparens i systemet og videre at beslutninger av avgjørende betydning for franchisetakerne, fattes ensidig av franchisegiver uten noen nærmere begrunnelse. Samtidig har ingen franchisetakere etter kontrakten krav på verken lettelser i avgiftene, fornyelse av kontrakten eller forlengelse. Det er med andre ord opp til franchisegiver om en franchisetaker skal tilbys noen av disse godene. Som utgangspunkt mener retten at en generell advarsel om ikke å kunne påregne lettelser i avtalte vilkår eller få tildelt andre fordeler - som franchisetakerne uansett ikke har krav på - vanskelig kan anses som illojal eller utgjøre et utilbørlig press. I så fall kan det heller ikke som utgangspunkt anses å være gitt noe pålegg.  Dette gjelder selv om det ikke kan utelukkes at saksøkerne ved å heve prisen kunne ha eksponert seg for misnøye fra franchisegivers side".

Ingen franchisegivere ønsker at franchisetaker skal mislykkes. Tvert om. Franchisegiver er avhengig av å ha fornøyde og motiverte franchisetakere. Men det er franchisegiver som konstruerer franchisen, innholdet, arbeidsdelingen og ikke minst den økonomiske modellen. Denne modellen må settes sammen slik at franchisetakeren også selv, direkte eller gjennom sine medarbeidere kan ivareta kundene og mulighetene innen for rammene av konseptet.  Når et franchisesystem er godt utformet, strukturert og styrt, har det en enestående evne til å levere produkter og tjenester konsekvent, bærekraftig og til en lavere driftskostnad enn andre metoder for produkt, service og tjeneste distribusjon.